onsdag 18. mai 2011

tanker ja


å kjenner jeg er skikkelig utolmodig igjen nå. nå vil jeg bare at det skal klaffe.
sitter å kjenner på det at det var egentlig godt de mnd vi ikke prøvde, for jeg koblet helt av å ikke fokuserte så på det.
men nå som vi er prøvere igjen, ul viste egg, el testen er pos, å vi har hatt oss vær dag i en uke nå, da bør det jo vikrelig klaffe synes jeg. nygifte, å så bli gravid, det kan jo ikke bli bedre.
men er redd det igjen blir en skuffelse om 14 dager, men på en anna side, så er jeg ganske rolig, for henvisningen er sendt å vi er igang med mer hjelp om noen mnd. så om det ikke klaffer nå, så skjer det forhåpentligvis noe snart.
men kjenner å at det er sårt, at jeg som har mistet så mange nære, finner mannen i mitt liv, å så mister han mange av sine nære. å oppå alt dette så skal vi i tilegg slite med å få barn. hvorfor skal våre familier straffes så å bli så små? kan ikke vi iallefall få til å gjøre familiene litt større igjen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar