Nå er jeg klar for ny runde med prøverør. men orker ikke være hormonella i jula. så det blir nok på nyåret. men tanken på at vi skal det hjelper.
det jeg har mest lyst til nå er å sende en mail til fosterhjemstjenesten. for jeg kjenner at frustrasjonen å skuffelsen er gått over til frustrasjon og sinne..
det er så bask mål på en måte.. det er så mange barn der ute som trenger fosterhjem. å vi vil jo hjelpe.. men pga jeg blir trist når mine nærmeeste familie medlemmer dør så kan vi ikke??
for et system..