torsdag 29. desember 2011

info om insiminering

A.I.H/ INSEMINERING MED EKTEFELLES/SAMBOERS SÆD
Ved uforklarig infertilitet og ved endometriose kan AIH behandling gi gode graviditets-resultater. Behandlingen innebærer at kvinnen hormonbehandles med tabletter (Pergotime) eller follikelstimulerende hormon (Puregon, GonalF) i en menstruasjonsperiode. Hensikten er å bedre eggmodningen og koordinere eggløsningen best mulig med tidspunktet for inseminasjonen. Modningen av egget følges med ultralydkontroller på gynekologisk poliklinikk. Når eggfollikelen når en riktig størrelse/modning settes en eggløsningssprøyte som "løsner" egget. Vanligvis settes denne sprøyten i underhuden på magen (subcutant) om ettermiddagen mellom kl. 1500 - 1800.

Stimuleringsprosedyrer

Alternativer:

  1. Clomiphen citrat (Pergotime) 1 tbl x 2 startes på 3. – 5. mensdag og i 5 dager. Monitorering med vaginal ultralyd startes på 10. – 12. mensdag og deretter vanligvis annenhver dag. Folliklestørrelsen bør være 18 – 20 mm på dag for ovulasjonsinduksjon med 10.000 IU hCG (Profasi, Pregnyl) som settes subcutant.
  2. 100 IE FSH (Puregon, Gonal F) settes subcutant på 3. menstruasjonsdag. Deretter 50 IE FSH daglig i 5-7 dager. Monitorering av folikkelvekst startes på 7. – 8. mensdag og vanligvis videre hver annen dag. Ovulasjonsinduksjon med 10.000 IU hCG settes subcutant når største folikkel er blitt 16-18 mm.

Insemineringen
Insemineringen skjer vanligvis 38 - 42 timer etter at eggløsningssprøyten er satt.
Denne dagen leverer ektefelle/samboer sin sædprøve på gynekologisk poliklinikk mellom kl 1200 - 1300. Sæden spesialbehandles slik at de best bevegelige skilles ut og samles for inseminering.
Denne fraksjonen settes via et kateter opp i livmorhulen. Kvinnen blir liggende på undersøkelsesbenken i ca 5 minutter og kan deretter reise hjem.

Overstimulering
En sjelden gang kan eggmodningen føre til overstimulering slik at en rekke egg "løsner".
På grunn av faren for flerlinger kan inseminering da ikke finne sted. Etter avtale med Rikshospitalet tilbys disse parene om ønskelig prøverørsbehandling (IVF) på Rikshospitalet.

Kostnader
Medikamentene til behandlingen må du betale selv. De vil koste ca 400 - 1500 kroner. I tillegg må det betales for konsultasjonene, 220 kr pr gang.

Avtalen
Etter at avtale om A.I.H. er inngått med avdelingen, ringer kvinnen ved første mensdag og avtaler kontroller og behandling i den samme menssyklus. Avtaler gjøres med seksjonsoverlege Eilef Hellem eller avdelingsoverlege Per Olav Dale (per.dale@siv.no) på telefon 33342000 calling 2532 eller 3402.

litt info for de som lurer på hva prøverør er:D


DinSide Prøverør (IVF): To egg blir av og til tre

Rundt et av tre par som får tilbud om prøverørsbehandling, lykkes med å få barn. I noen tilfeller ender det med trillinger, selv om bare to egg er satt inn i livmoren.

In vitro fertilisering (IVF) betyr oversatt befruktning i glass , det vi på norsk kaller prøvrørsbefruktning. Det innebærer at befruktningen ikke skjer inne i kvinnens kropp. Metoden ble først og fremst utviklet for kvinner som ikke har fungerende eggledere og derfor ikke eggledere hvor egg og sædceller kan møtes. I dag utføres IVF også ved andre former for ufrivillig barnløshet.

Grundig utredning

I Norge er IVF bare tillatt når både egg og sæd kommer fra paret som ønsker barn sammen. Det blir altså begges biologiske avkom.

Først når paret er grundig utredet for å finne årsaken til at det ikke blir barn, kan de settes på venteliste for IVF. Utredningen kan du lese mer om i denne spalten og hvis du søker på ufrivillig barnløshet under Din Digitale Doktor her på Mozon (som nå heter DinSide Helse).

For å komme i betraktning til IVF-behandling må paret være gift eller stabilt samboende. Legene som skal gjennomføre behandlingen avgjør, om paret egner seg både rent medisinsk og psykososialt. Kvinnen skal i regelen ikke være eldre enn 38 år, mannen ikke eldre enn 45 år. Ventetiden varierer avhengig av sted, tid og type IVF som skal forsøkes. Vanligvis ligger den mellom et og tre år.

Hormonbehandling

For å øke sjansen for et vellykket resultat, får kvinnen hormonstimulering slik at flere egg modner samtidig. I tillegg undertrykkes hennes egne hormoner slik at prosessen kan styres best mulig. Etter stimulering i 10-14 dager er eggene klare til uthenting. De ligger inne i hver sin eggsekk. Med ultralyd følger legen størrelsen på eggsekkene. Når tiden er inne, hentes eggene ut ved hjelp av en nål som stikkes inn gjennom skjedens bakvegg mens kvinnen ligger i gynekologisk leie. Vanligvis brukes lokalbedøvelse. Eggene suges ut sammen med væsken som omgir dem. De påvises gjennom mikroskop og overføres til skåler med næringsløsning. I skålene gjøres det befruktningsforsøk og eventuell videre dyrkning.

Dyrkes noen døgn i glasskåler

Samme dag som eggene blir hentet ut, leverer mannen sæd. Den spesialbehandles slik at man får tak i de sprekeste sædcellene. Omtrent 100 000 sædceller føres over i hver skål som inneholder ett modent egg. Dersom befruktning skjer, dyrkes de befruktede eggene embryoene - videre i noen døgn. Dette er den mest sårbare fasen i prøverørsbehandlingen.

De befruktede eggene granskes nøye, og de to beste suges forsiktig opp i et tynt plastrør. Røret føres gjennom livmorhalsen inn i livmoren der eggene plasseres. Dette er normalt ikke ubehagelig. Noen ganger plasseres embryo i egglederen, det stedet hvor befruktning finner sted under naturlige forhold.

Kan bli trillinger

I noen tilfeller får paret trillinger, fordi det ene egget deler seg. Du kan lese mer om det i spørrespalten, du finner direkte link nederst på siden her.

Flere forsøk mulig

Dersom graviditet ikke oppnås ved den første behandlingen, får de fleste par tilbud om ett eller to forsøk til. Overflødige egg fra det første forsøket kan i noen tilfeller fryses ned, da blir det mindre belastning for kvinnen neste gang. Opp mot et av tre par par ender opp med barn etter fullført IVF-behandling.

Kilde bl.a. Seksjon for assistert befruktning, Kvinneklinikken, Rikshospitalet og Norsk gynekologforenings Veileder i generell gynekologi. GN, mozon 090401.

Av Gro Nylander

lørdag 24. desember 2011

tanker, følelser *uten filter*

Kjenner at å få vite om 2 graviditeter på denne dagen ble litt mye, så nå kom tårene.. Er jo gla på de sine veine.. jeg burde jo bare glede meg på demmes veine. men.. jeg vil jo å..
de har begge flere barn å vi har prøvd i mange år.. vi får det bare ikke til.. Å det merkes ekstra godt nå..
off føler meg som verdens værste person nå.
blir jo gla på deres veine, men alikavel blir jeg helt tom inni meg å tårene bare begynte å trille.
er jeg skiukkelig slem som reagerer slik?

GOD JUL!!


vil bare innom å ønske dere alle der ute en god jul å et godt nytt år:D

onsdag 14. desember 2011

lenge siden sist

Nå er det lenge siden jeg oppdaterte mye her ja:D har blitt utrolig lite blogging i det siste.
jeg er nå uten hormoner å uten prøving, vi slapper av å koser oss å nyter juletidens kjas å mas helt fri for baby prøvingens kjas å mas. blir for mye nå oppi jula å alt.
så derfor har vi tatt oss prøve fri ut året. det kjennes litt labert på en måte. synes det er litt trist liksom. for jeg vil så gjerne få en spire i magen. men sammtidig orker jeg ikke å være så hormonell i jula.

jeg venter mensen igjen helt i starten av ny året. så i starten som ca 1 - 2 jannuar. så da er vi klare for å sette igang igjen med nytt mot.
denne gangen skal vi ikke bruke pergo pillene, vi skal kun bruke sprøyter. så nå håper jeg inderlig at eggene blir store nok å i en ukedag ikke en helg.
å at vi endelig kan komme oss til Porsgrunn å faktisk få insiminert liksom.
er utolig kjedelig å ha gått to runder nå med penger ut, hormoner inn, men ingen sperm inn. for så langt kom det aldri.

jeg er såå klar for å bli gravid, jeg lengter sååå etter en baby.
alle rundt meg har jo barn, planlegger nyttårsfeiring med familien, ungene sine.
tenk å ha barn på julaften da... åå så koselig det virker. jeg gleder meg så til jeg har egne barn å gi gaver til.. egne barn jeg kan se bli lurt, skremt eller fortryllet av nissen.
jeg er rett å slett veldig klar for å sette igang igjen i jannuar:D

tirsdag 6. desember 2011

info tlf en er kommet

fikk tlf fra Porsgrunn idag.
neste mens ca 1 januar da skal jeg på an igjen
men denne gangen ikke pergo å menopur. men kun menopur. sprøyter i flere dager en før.
så nå er jeg spent på om eggene blir størree å finere nå da.

fredag 2. desember 2011

ringte Porsgrunn idag

jau, ringte de å så hadde ikke legen fått tid til å se på saken vår..
hun jeg prata med synes dette var forferdelig dumt å sa at hun skulle snakke med legen på slutten av dagen idag. å enten ringe meg opp idag eller seinest til mandag. så, hun ringte ikke idag.
jeg sa jeg ville ha hormon pause i desember å det skjønte hun veldig godt. så nå venter jeg egentlig bare på tr til søndag å så en mnd uten noe prøing, bare slappe av å så er det påan ijæn i jannuar rett å slett.
skal bli godt med litt fri nå.

mandag 28. november 2011

prøvepause i desember?

det ble jo avbrytt forsøk denne mnd å. de tre store fine eggene mine fikk el på sømdag å jeg kom ikke inn da. teite Porsgrunn.
nå skal jeg ringe inn i slutten av denne uka å spørre hva de tenker videre. men ny el å styr å stell blir ca rundt juletider. så blir nok en prøve pause mnd for oss nå.
greit å slippe hormoner osv i jula uansett.
så tror jeg har konkludert med at jeg synes det er greit med pause ut året. men får jo se hva de sier når jeg ringer de til torsdag.

onsdag 23. november 2011

Over for denne gangen IGJEN!!!!

da var jeg på ny ul å den viste iungen store egg.
Porsgrunn ringte å sa det ble ny brytning.
kjenner jeg blir så frustret. det var 3 fine egg der på torsdag. hadde de tatt meg inn på lørdag kunne jeg blitt insiminert da. el kom tidlig søndag morra. jeg kjente det godt for å si det slik.
så ufattelig irriterende.
nå skulle legen se nøye på jornalen vår å tenke på videre behanling. så skulle jeg ringe i slutten av neste uke å høre hva de har kommet frem til.

mandag 21. november 2011

lys i tunellen likevel?

fikk en oppløftene tlf fra Porsgrunn. kanskje det egget på 11 mm finner ut at det vil bli stort av seg selv. så skal på ny ul til onsdag. *håpe håpe*

tårene fosser litt nå ja

ting blir så bortkastet..
de store fine eggene er borte, det er over for de, de har løsnet liksom.
å det største egget nå var 11 mm, dvs at det er for lite å ikke kommer til å gå videre å at når bare Porsgrunn får ringt meg er det vel for å si at det blir avbrytt denne gangen å.
er det mulig?

jeg var skeptisk når de på torsdag sa en sprøyte til å ny ul på mandag. for det var jo to egg på 14 mm på torsdag. dvs 16 på fredag 18 på lørdag å 20 på søndag. som igjen vil si el på søndag. så hvorfor tok de meg ikke inn på lørdag til insiminering da??
bare fordi det var en helg??
er såå skuffa. lei av å kaste bort 1000 vis av kroner på medesiner å så blir det bare avbrutt. å denne gangen mest sansyblig pga at de ikke ville jobbe på en lørdag.
kjenner jeg blir frustrert.
for skal vel til med ny rundt om ca 14 dager da.
å hva om det igjen blir el rundt en helg? enda en ny runde med å bryte??
de kan jo ikke holde på slik liksom.
synes dette er utrolig vondt, tungt å urettferdig.

onsdag 16. november 2011

NY UL idag

da har jeg vært på ny UL idag. det viste 2 egg på 14 mm, et på 13 og et på 9 mm.
så litt smått enda.
fikk tlf fra Porsgrunn nå.
skulle ta enda en sprøyte, noe som jeg akkurat gjore. men det var siste. skal på ny ul til mandag.
håper det snart skjer noe asså.
kjedelig å vente, å proppe kroppen så full av hormoner. men satser på at det er fine størrelser på mandag da så vi kan inn å bli insiminert i starten av uka.
ha en fin dag videre.

ny UL imorra

kjenner jeg er spent nå ja. tatt sprøyter i 3 ekstra dwger nå å skal på ny ul imorra for å se på eggene. satser på at de er blitt større nå å at vi skal inn til Porsgrunn på fredag kanskje?
er så spent, for hva om det blir el ca lørdag? åpner de for oss da? eller har de stengt i helgene å igjen så blir det avbrytt?
kjenner det er endel hormoner i kroppen min nå for tiden ja. men det skal nok gå bra.
har tro på denne mnd. så da får vi bare krysse fingre og tær å håpe at dette funker.

mandag 14. november 2011

Porsgrunn

nå har jeg vært på UL.
det viste to eggposer på 11 mm, en på 9, en på 7 og en 15 på under 5.
krysser fingrene for at det blir full klaff denne mnd.

har akkurat pratet med Porsgrunn.
de sa at det var litt smått enda, noe jeg viste:D
så nå er det ny sprøyte idag, en imorra å en på onsdag. å så er det ny UL til torsdag.
så ser ut til at jeg kan bli det hormon trollet denne mnd. for det blir jo endel hormoner. først 5 dager med piller å så 6 dager med sprøyter.. hjelpes..
stakars Espen..

søndag 13. november 2011

spennende, å nervepirrende.

imorra tidlig kl 08.15 skal jeg på ul å se på egg posene. har gått på dobbel pergo kur å tatt 3 sprøyter med menopur nå., skal til insiminering i PÅorsgrunn vist bare eggene blir store nok
kjempe spent..og gabske nervøs. for sistgang så var jo egga for små så man måtte avbryte. men det fordi jeg hadde gått en dag uten sprøyter. vist eggene er små imorra, kan jeg fortsette å ta sprøyter da så det hjelper jo.

farmor er enda på sykehuset. hun er kjempe svak. men de har funnet ut at det som skjedde var en "overdose" hun har fått for sterke medesiner i forhold til hva hun har tålt. så nå hadde hun nesten ingen salter igjen i blodet, å det kan vist være farlig.
hun er søkt inn på et avlastningshjem i en periode til hu kommer seg. for nå må hun ha hjelp til alt å hjemme hos henne har hun trapper å styr. så der kan hun ikke bo nå.
så vi håper hun fort kommer inn på noe slikt da.
de vet enda ikke om hun kommer til å bli helt god igjen eller ikke. hun er veeeldig veldig trøtt å sliten hele tiden.
er redd hun er så trøtt at hun bare sovner inn jeg..
huff

torsdag 10. november 2011

Farmora mi, betyr myye for meg

mamma ringte akkurat, farmor ble inlagt på intensiven igår
når mamma kom hjem fra jobb var det en anestesi lege, fastlegen til farmor å to sykepleiere å jobbet med henne
de fikk ikke kontakt, hun lå på gulvet

nå er hun kommet ned på en anna avdeling å er bedre, men du å skummelt
mamma ble med på sykehuset igår kveld, å farmor var ikke seg selv i det hele tatt
snakket bare om at hun måtte få den do stolen snart, hun var lovet en do stol..
å etter vært når hun skjønte hun var på sykehuset, mamma fortalte det igjen å igjen,
tilslutt så hadde hun sett på en lege å sakt: dere må informere aslaug
men mamma sto jo der å snakket til henne



1 nov døde oldermor, 6 november døde pappa, 10 november døde Rune, orker ikke et dødsfall til i November asså!!
Mamma sa at hun hadde pratet med sykehuset idag, å farmor var mer seg selv idag, hun svarte på spørmsål å viste hvor hun var osv, så hun er ikke på intensiven lenger, men likevel.. off..
vet ikke om jeg takler dette helt jeg.. off..
har vært så lite sammen med henne i det siste,
er som når mormo døde, fikk helt angst jeg, pga jeg hadde ikke vært på besøk hos henne etter at hun flyttet å det var 2 år tidligere
bare sett henne til jul å en middag hos mamma her å der
å fikk så dårlig sammvittighet
å nå farmor, har jo ikke tid til noe lenger, ser jo ingen lenger.. hjeeelp..

søndag 6. november 2011

akkurat ringt Porsgrunn

nå har vi fylt ut skjemaet med datoer.
idag begynner jeg med 2 pergo piller å skal ta det i 5 dager. den 5 dagen skal jeg i tilegg ta sprøyte å gjøre det i 3 dager. så er det ul den 14.11
så nå er jeg spent. venter på at kl skal bikke 09.00 så jeg kan ringe til Vik i byen å bestille ul.
så nå er vi offesielt igang igjen:D wee

Ny prøverunde er igang

Den teite tanta kom på det månlige besøket igår. så nå er ny runde igang. imoora begynner jeg på dobbel pergotime kur, skal ringe Porsgrunn å imorra å prate med de ang sprøyter å ul time osv.
så nå satser vi på at eggene blir større osv denne gangen å at det i neste uke ca blir en tur til Porsgrunn for å bli insiminert.
gleder meg til å ta fatt på en ny prøve runde.

torsdag 3. november 2011

forvirrende mnd

merkelig med det. gå gjennom en syklus uten noe form for symtomer. det skjer jo aldri. jeg har jo symtomer fra 2 dager etter pos el test jeg..
men ikke denne gangen. jeg er nå litt forvirra da. for som regel så er syklussen min på 29 - 31 dager. er 30 dager idag da.
men alltid liksom 14 dager etter el. utenom sist da, når jeg gikk 18 dager fra el til mens. merkelig.
jeg fikk mensen 4 oktober, tok pergo å menopur å var på ul 14 oktober, ul viste 1 egg på 9 mm, 2 egg på 6 mm å 30 egg på 3 mm ca. Porsgrunn avbrøyt denne mnd for egga var så små.
jeg tok el test. fikk kjempe pos el test 21, 22 da var min strek myye sterkere en test streken og så var den litt usikker på den 23, strekene var så å si like, tror min var litt svakere så tror den var negativ igjen. men min strek var heelt borte var den 24. så vist el var ca lørdag 22, 24 timer etter første pos el test. så har jeg ikm til lørdag, den 5. det vil si at jeg er 12 dpo idag. å ingen symtomer enda? så ja. troa er ikke så stor på at noe har skjedd denne mnd.
men kjenner jeg er klar for ny runde da.

mandag 31. oktober 2011

ikke lenge igjen til ny start

6 dager til jeg venter mensen igjen, å da skal jeg ringe inn til Porsgrunn å få gjort alt helt riktig. skal til legen min imorra for å få resept på ny metformin, da skal jeg å hente de andre tingene jeg trenger.
er så klar for en ny start, gleder meg masse:
nå skal det snart bli vår tur jaa:D
imorra er det 6 år siden jeg sluttet på P piller å startet håpet om å få en familie. jeg var sikker på at innen jeg var 30 hadde jeg 2 - 3 barn å livet var knall.
nå er jeg over 28 å ikke engang gravid med nr 1. merkelig hvordan ting ikke blir som man først tror.
jeg venter bare på tr nå. men sammtidig så fikk jeg jo pos el test så hadde et lite håp, men nå er jeg jo 8 - 9 dpo å enda ikke et symtom, er jo ganske deilig det å da. har liksom gått å ikke fokusert på symntomer, å det er herlig.
venter tr lørdag eller søndag. men kommer til å teste til lørdag av den simple grunn at vi skal ha årets største fest her i huset. vært år har vi gedien Haloween fest, å det skal vbi da ha til lørdag.
å er testen neg til lørdag så drikker jeg. for er jeg gravid vil det vises til lørdag, men tviler på det så da kan jeg heller satse på å kose meg før jeg skal til med pergo å slikt igjen.

mandag 24. oktober 2011

fant et svar fra en lege

ang pco, lavkarbo, insulin resistend osv.
ganske interisant

Hei.

Du har altså Polycystisk Ovariesyndrom, som er en ganske vanlig tilstand.

Både kvinner og menn har både kvinnelige og mannlige kjønnshormoner. Har man PCOS så er dette litt ubalansert, og denne hormonelle ubalansen gjør at man legger fortere på seg rundt livet, har vanskeligere for å gå ned i vekt, man kan få uønsket hårvekst, og man kan få problemer med å bli gravid. I tillegg så er tilstanden nær knyttet til det som heter insulinresistens. Det betyr at insulinet i kroppen "virker dårligere", og det resulterer i at kroppen produserer mer insulin for å kompensere.
Insulin er et hormon som stimulerer fettlagring og hemmer fettforbrenning, og derfor legger man lettere på seg (av karbohydrater) hvis man har PCOS.

Ved å senke insulinresistensen i kroppen så vil kroppen få lavere insulinverdier. Lavere insulinverdier gjør at ubalansen mellom kvinnelige og mannlige kjønnshormoner rettes opp, og da kan kvinner med PCOS igjen få regelmessig mens, bli lettere gravide og gå ned i vekt.
Den mest effektive behandling av barnløshet hos kvinner med PCOS er også å gå ned i vekt.

Hvordan senker man insulinresistensen, blir jo da neste spørsmål, siden det er løsningen her.
Det gjør man ved å spise mindre av det som stimulerer kroppens insulinproduksjon, og det er raske karbohydrater. Dvs sukker og stivelse.
Og samtidig kommer svaret på det du spør om denne diabetesmedisinen.
Den heter Metformin / Glucophage. Det er en medisin som reduserer insulinresistensen i kroppen. Når insulinresistensen faller, så "virker" kroppens insulin bedre, og da behøver ikke kroppen produsere så mye insulin, og insulinnivåene faller.
Siden insulin er et hormon som stimulerer fettlagring og hemmer fettforbrenning, vil lavere insulinverdier gjøre at det blir lettere å gå ned i vekt.
Mao. så kan Metformin være et godt hjelpemiddel ved insulinresistens / PCOS, og det brukes også rutinemessig som behandling mot barnløshet hos kvinner med PCOS, nettopp pga de mekanismene og sammenhengene som jeg har beskrevet her.

Det er mange leger som ser poenget med å gi Metformin for å hjelpe en person med PCOS / insulinresistens til å gå ned i vekt, og det er ingenting i veien for å bruke dette. Jeg har gitt flere pasienter dette med vektnedgang for øye. Du kan godt legge frem dette for din lege, dersom du vil diskutere dette videre med legen din.
Det å gi deg Metformin vil også hjelpe deg til å bli lettere gravid, når det skulle bli aktuelt.

Som du skjønner, så henger disse tingene vektøkning / insulinresistens / hormonell ubalanse / PCOS tett sammen, og man kan derfor behandle både overvekt, barnløshet og den hormonelle ubalansen effektivt ved eksakt de samme tiltakene, dvs vektnedgang, med eller uten Metformin-"drahjelp".
Lavkarbokost er det mest effektive kosttiltaket, nettopp pga at personer med insulinresistens (hvilket de fleste med PCOS har) har problemer med sukkerstoffskifte.

Dersom du hittil ikke har gått ned i vekt med karbohydratreduksjon, bør du prøve å redusere ytterligere på inntaket. Kutt alt med sukker fullstendig, og spis så lite som mulig av mat med stivelse. Dvs poteter, kornprodukter, pasta, ris.
Husk at frukt og juice er store kilder til sukker, selv om det sunt.

Det er ikke utenkelige at du kan få "drahjelp" av Metformin, så diskuter dette nok en gang med legen din.

Du spør om slankeoperasjon og brenning av cyster.
Det er en mye mer effektiv og riktig/logisk behandling å gjøre noe med selve årsaken, dvs den hormonelle ubalansen. Og den har du stor mulighet til å bedre og tom. bli kvitt, ved å påvirke den gjennom en utpreget lavkarbokost og en vektnedgang, og det skjer altså via de reduserte insulinnivåer du på den måten, som ovenfor forklart.

Jeg har sett ikke få kvinner med PCOS og ufrivillig barnløshet oppnå helt normale kjønnshormonverdier, få tilbake mensen og bli gravide rimelig kort tid etter denne type behandling / kostomlegging. Metformin kan være en god medvirkende faktor i det bilde, pga mekanismene jeg har forklart (senking av insulinresistens)

Derfor anbefaler jeg dette for deg.

Du er så avgjort på rett spor, så endre ikke strategi, men stå på! Håper svaret har vært motiverende og til hjelp for deg.

Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege

et lite håp tro?

selv om eggene var små, så har jeg testet med el tester for å sjekke.
å jeg har fått pos el test..
Fredag 21 - første posetive test - min strek var myye sterkere en test streken
lørdag 22 - 2 posetive test - min strek var mye tydeligere en test streken
søndag 23 - min strek var så å si lik som test streken, et snev svakere..

er den da negativ igjen den 23?
hmm.. det vil jo da si iallefall at el kom? håper på det. skal teste idag å, å håper den er tydeligere negativ.
ellers så kan den jo bli posetiv igjen. for var jo et egg på 9 mm, å så 2 egg på 6 mmm, kanskje de to å har gått videre.. hehe..
men vi har prøvd, å det har klaffet fint med de pos testene, så da krysser vi fingrene for at det blir en baby denne mnd.

fredag 14. oktober 2011

sååå utrolig trist...

å nå kom den kjipe tlf en..
æsjj.. må bryte
for jeg skulle vist fortsatt på sprøyter.. men siden jeg ikke tok sprøyte igår, blir det kluss å negynne på nytt idag. så da var denne kuren bortkasta. penger til medesiner å hormoner i meg.. å så til ingen nytte.. ååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå
tårene spruter litt her nå.. men men..
om litt kan vi prøve igjen.

??????

ultralyden var litt forvirrende
man håper at på dag 11 at eggene er ca 12 mm
mine var 2 stk på 6 mm, et på 9 mm, å ca 30 på 3 - 5 mm
så ja..
de ringte fra Porsgrunn just, men det har vært noe missforståelser, jeg skulle vist ringt de når jeg fikk mensen, men det hadde ikke jeg fått beskjed om
så nå skrev de meg inn i syklussen, å så skulle en lege se på fax en å egg målene osv, å så ringe meg igjen
så ja, jeg er lettere forvirret nå

nå drar jeg

om 45 min har jeg time til UL for å se om det er egg....
jeg er så spent, sitter å leser fødsels historier å tårene triller. følsom jeg? hehe.. blir så følsom på hormoner jaa..
er så spent på hva som viser seg der nede idag. 1 - 3 egg. da blir det insiminering. over 3 egg, altså 4 og oppover da får vi enten beskjed om å bryte, altså ikke ha sex å vente en mnd, eller de gjør det om til et prøverør å vi får utak av de eggene som er.
men er det no lurt?
vist det er 5 egg, er ikke det litt lite for et prøverør?
å kjenner meg skikkelig nervøs idag. vil liksom ikke bryte...

onsdag 12. oktober 2011

Mega spent

spent ja, det kan du trygt si. idag tok jeg siste sprøyta. 5 dager med dobbel pergo kur å 3 dager med sprøyter. til fredag skal jeg inn til ultralys for å se om det er noen eggposer der, eventuelt hvor mange osv. for så å få en tlf fra Porsgrunn ang hva som skjer videre. er det 3 egg eller mindre blir det en normal insiminering, får da beskjed om når jeg skal sette el sprøyten å når vi skal inn dit. er det flere en 3 egg, skal de avgjøre om det skal gjøres om til et prøverør.
å ja jeg er mega spent, for før så har jeg fått 4 egg av dobbel pergo kur, å nå er det sprøyter i tilegg. en gang på dobbel pergo var det 4 like store å 3 mindre egg poser å.. så ja..
håper liksom ikke de sier på tlf en til fredag at vi får sex forbud å at det ikke blir noenting. det er for mage egg til insiminering, men ikke mange nok til prøverør eller noe.. ååå er så spent.. håper virkelig ikke denne kuren er bortkasta liksom..

mandag 10. oktober 2011

sprøyte tid

idag tok jeg de 2 siste pergo pillene. å idag skal jeg til med sprøytene menopur. blir spennende.
måtte bare innom å si det.
ikke merket så mye til hormonene enda, helsigvis. så det er jeg veldig gla for.

tirsdag 4. oktober 2011

må bare si en ting eller to

kanskje noen av dere lesere har følt at jeg tar det ekstra tungt denne mnd, men nå er jeg med godt mot igjen:D
jeg gir aldri opp.. en dag skal jeg bli mamma så det så:D

gruer meg bare litt til å stappe kroppen full av hormoner, å en av bivirkningene på pergotime er depresjoner, å jeg ble moderat til sterkt depremert sist jeg gikk på de. å det er så slitsomt..

å så blir jeg jo det hormon trollet. hehe.. men ja ja.. hva gjør man vel ikke for et kjærlighetsbarn?

over å ut

da kom tr... så da var håpet ute, jaja, nå er det på tide å snu på helen å tenke posetivt på denne pp en da. men gruer meg til dobbel kur med pergo, å tre dager med menopur sprøyter.
stappe kroppen full av hormoner er liksom ikke så morro.
men men. må man så må man. var ikke så trist å få tr idag, var verre med den negative testen på lørdag liksom.
nå er det over for denne gangen, men n¨er jeg klar for insiminering i Porsgrunn om litt. så håper bare jeg slipper depresjons bivirkningene på pergo som jeg har fått de andre gangene, å så håper jeg at ikke jeg blir så veldig hormon troll.

mandag 3. oktober 2011

i tvil om når jeg bør teste på nytt

imorra er jeg 18 dpo å har lest på nett at om man har en lutefase på 18 dager eller mer så er det oftes pga graviditet.
så, bør jeg teste igjen imorra eller vente til onsdag - torsdag kanskje?

tanker rundt testing å lang lutefase

tenkte kanskje teste imorra
drømmer om to streker hele tiden for tiden, den ene er svak, men den er der hehe
formen er fin den, eller begynner å bli forkjølet da, sylta, tett i nesa å sår i halsen:D
men utenom det er det fortsatt murringer
men ikke så mye anna, men er noe skummelt å, for om den å blir negativ, da er det liksom helt over
er foresten kvalmen nå, var det i går å, men igår natt hadde jeg nesten ikke noe søvn, pga hadde ei på 8 mnd med 40 i feber så hun sov veldig lite
så tenkte det var pga lite søvn da.

ei vennine av meg har drevet å søkt på nettet ang det med neg test på ikm å slikt:D hun er bare såå herlig.
dette fant hun ut:

i forhold til festing av egg, så kan egget feste seg så sent som 12 dpo...normalen er rundt 7-8 dpo, og da får man positiv test 12-14 dpo...så hvis egget ikke har festet seg før 12 dpo, så kan det skje at man ikke får positiv test før 17-19 dpo...har også lest en del historier om dem som ikke har fått positiv test før 2-8 dager etter ikm...det som da er vanskelig å finne ut av er om de har testet med el-tester eller bare tatt utgangspunkt i regelmessig mens...
Det er mulig å ha en el-løs syklus,. og da kan det skje at mens ikke kommer før 20 dpo, men ikke senere enn dette. Leste også at man kunne få positiv el-test men at egget ikke klarte å løsne før senere, og at dermed blir syklusen ytterligere forskjøvet...jeg tenker da at hvis dette har skjedd, så vil jeg tro at smertene dine i magen 19 september kan være egget som løsnet, og at du da er 15 dpo i dag...like fullt er du over ikm ut ifra den...
Kvalmen er et godt tegn...det kan komme av lite søvn, men det er mer sannsynlig at det er andre årsaker til dette

ja jeg vet el kan komme seinere, men så lenge el testen ble neg dagen etter å de så egget var 12 mm den mandagen på ul, så vil jeg jo tro det var da
men da bør uansett en test imorra på 18 dpo bli pos?
er skummelt å skulle teste på nytt,

men altså, syklussen min har jo alltid vært ustabil, men det stabile har vært lutefasen liksom, grunnen til at syklussen varierte så mye var jo at når det ikke kom egg, da tok det jo lang tid før tr kom, å noenganger på pergo kom ikke eg før på 18 dager etter tr start osv, å så 14 dager til gir jo en lengre sykluss en 28 dager, men lutefasen har alltid vært 14.. så ja..

Hvis lutealfasen er 18 dager eller mer, så er det ofte et tegn på graviditet. står det på nettet, min er på 17 dager idag.

lørdag 1. oktober 2011

en merkelig følelse

Jeg tok det ganske tungt idag tidlig når testen var negativ, for jeg var på en måte så sikker på at nå var det vår tur, tok jo til å med to tester, for følte den negative var feil.
men to negative, ja det sier jo sitt.

men nå endel timer etterpå, er enda ikke TR kommet. å vel har jeg ikke hatt helt stabil sykluss, men det er fordi fra mensen til egg løsning har det vært forkjellig tid, men fra egg løsning å til mensen igjen har det ALLTID vært 14 dager, å idag er det 15 dager,
puppene er rare idag å, de iser, å stikker, det stikker til nederst i hele magen vist jeg hoster, var småå kvalm idag morges - noe jeg regnet med var pga jeg gråt å var lei, men er kvalm nå å.
jeg øyner et lite håp om at egget kanskje festet seg seint å at det er litt lite hcg enda??
det er virkelig lov å gripe seg fast til håpet så lenge ikke mensen er kommet enda liksom.
jaja.

reiser i vogna ikveld, skal ha med meg bayen på 8 mnd. vi skal nok kose oss der oppe.
så satser jeg på at tr kolder seg unna å at jeg kan teste igjen til mandag - tirsdag å få to streker:D

fredag 30. september 2011

SKUFFA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

sto opp, hadde en god følelse på ting:D
satt meg å do å sjekkt forholdene, ingen tr.. tok en cb, - blenda hvit, det måtte være feil, tok en billig test, blenda hvit, å jeg bare knakk sammen. tårene trillet, dagen er bare bæsj..
hvorfor skal vi aldri få det til?
hva har vi gjort til å fortjene dette???
føler virkelig at hjerte mitt blir knust mer å mer for vær skuffelse..

er så ufattelig sliten av alt dette her prøving å feiling styret, føler håpet om barn bare svinner lengre å lengre bort, kommer vi noengang til å få et barn?
å ikke nok med det, nå kommer vel tr snart bare for å gni det inn, å så skal jeg til med dobbel pergo i 5 dager å så menopur i 3 dager.. sprøyte kroppen bokstavlig talt full av hormoner igjen. jeg som blir så grei å ha med å gjøre på hormoner.. ååå..
jeg er barnevakt for ei søøt jente på 8 mnd denne helga å måtte bare trykke henne godt inntil meg å la tårene trille idag morges. er såååå fælt dette- så ufattelig uretferdig, sårt, vondt, vanskelig..
jeg vet av erfaring at jeg kommer meg ut av dette å, jeg kommer meg opp igjen å klarer å se mot en ny prøve mnd med nytt håp, men denne gangen var bare fall høyden så stor desverre, for hadde liksom sååå håpet, eget produsert egg å greier. åååå

hvor er du lille spire? når kommer du til oss?
når kommer du til oss som virkelig venter på deg, savner deg å elsker deg alerede?
vi gleder oss masse til du kommer, å håper du ikke lar vente på deg så altfor mye lenger,
snart 6 år siden vi begynte å drømme om deg, håpe om deg å lengte etter deg.

torsdag 29. september 2011

et lite håp i natten

må bare innom her før jeg skal legge meg å si at nå er det snart bare et døgn til testing. skal ha tr imorra, men satser på hun ikke kommer slik at jeg kan få en pos test på lørdag.

har endel mensen murringer idag, så er litt usikkertt, men nå har puppene begynt å stikke, å de kjennes litt rare ut bare, ikke vonde, men rarem på en måte litt ising i de??

mandag 26. september 2011

drømmer litt

må bare innom med et hei å en klem i natten.
jeg sitter her å håper, drømmer å ønsker at egget som kom av seg selv er gull egget. er nå 9 dpo om jeg ikke tar feil. pos el test 16 sept, neg igjen 17 sept.
har hatt murringer til å fra siden 19 sept. noenganger skikkelig brennende, andre ganger som kraftig el smerte eller mens smerte.
kjennes ut som tr kommer titt å ofte, har myye luft i magen, aldri hatt såå ille med luft i magen som i helga. de rundt meg hørte lufta boblet inni magen, hørtes ut som tordenvær. hehe
vi skal igang med insiminering i Porsgrunn nå vist tr kommer. men hadde vært såå sykt bra om det klaffet av seg selv. ikke hatt el av meg selv på maaaange år. så det er jo litt morro at det skjedde nå liksom

så jeg håper virkelig at det klaffer nå.
er vanskelig å ikke drømme, føle, kjenne etter symtomer osv. men vil jo helst ikke det da. vil bare tisse på en pinne til lørdag å få to streker.
håper dere kan krysse fingrene sammen med meg.
føler iallefall jeg har gjort ALT rett denne pp en liksom.
sluttet å røyke før tr kom forige mnd, ikke rørt en røyk hele denne pp en, ikke en skvett alkohol, har gått turer 2 - 3 dager i uka, alle over 5 km, mer mot en 7 - 10 km pr tur.
tar folat, wild yam, å ellers vitaminer som krom, kalium, selen, sink, magnesium osv.
så føler liksom jeg har lagt forholdene heeeelt til rette denne mnd.
har jo å gått ned 25 kg, å på ul så legen det jeg da håper er gull egget.
så, nå.. nå håper vi

barn- til varje pris?

en dokumentar serie over 6 episoder begynte idag på svensk tv1, men den kanalen har ikke vi, men fant det på nettet.

så denne serien skal jeg nok se ja.
spennende

http://svtplay.se/t/165897/barn_till_varje_pris

lørdag 17. september 2011

weeee

all ære til Ketolyse kuren må jeg vel si:D på onsdag var det 8 uker siden jeg startet:D å igår fikk jeg posetiv el test:D wrææææææææææææææl
jeg får jo ikke egg løsning uten hormon hjelp. men nå fikk jeg det altså.
på ul på mandag så jo legen et lite egg, men viste ikke om det kom til å gå videre.
men igår kveld altså så var el testen positiv:D så da satser vi på at dette egget som kom av seg selv er gull egget:D



tenk, har jeg fått el av meg selv? tenk om det klaffer nå? etter snart 6 år, å så skal det gå av seg selv pga mine - 25 kg:D er sååå happy nå kjenner jeg:D

mandag 12. september 2011

Dommen fra porsgrunn

vi kom der rundt 08.30 rimen var 09.00 men hadde med en sperm prøve fra mannen. leverte den å satt oss å ventet. kl rett på ni kom det en hyggelig mann p ropte oss opp, sa at det var en gjeste lege som ville være med om det var greit. jada sa vi.
vi kom inn på et hyggelig rom å satt oss. han spurte masse om diverse, egentlig alt mellom himmel å jord. når jeg fikk mensen, mage problemer opp igjennom osv.
å spurte mannen litt om div. så hentet han svar på mannens svømmere. å igjen, topp karakter. så var det min tur, en innvendig ul.
nå var jeg spent på han andre mannen som var med. hvorfor han var der. jo han skulle overta for faber svennson å ville ha mest mulig å best mulig opplæring før han overtok. hehe. så det er altså min nye gyn den mannen der. vittig.
innvendig ul, å de snakket sammen de to.
etterpå fortalte legen meg at han ikke trodde jeg hadde PCOS, for ene eggstokken var heelt frisk, ikke noe feil med å ingen tegn til pco størrelse på eggstokken, ingen cyster eller noe, den andre hadde litt tegn til noe som het multifolikulær eggstokk, men det var heller ikke noe store greier.
å så spurte han om jeg hadde gått mye ned i vekt, ja 25 kg,
fikk intrykk av at det kan være derfor faber konkluderte med at det var pcos, overvet å manglende el.
men så sier han.. det var et egg på vei nå. det var 12 mm, så det var litt lite til at du er på dag 11 i syklussen, det kan være tegn på litt vanskelig med å slippe egg, eller sein el, men han var meget positiv til at det var et egg på gang. så om et par dager skal jeg begynne å ta el tester å sjekke.
får jeg el denne mnd, så er det all ære til KETOSE altså:D
han sa å at i første omgang var det ingenting som tydet på at det ikke skulle klaffe for oss, så vi skal prøve 2 runder med insiminering. funker ikke det blir det prøverør. eller kommer det maange egg på hormon behandlingen for insiminering, kan de ta de eggene ut å gjøre behandlingen om til et prøverør.
etter denne sammtalen med legen, ble vi sent videre til en hyggelig sykepleier som fortale oss litt mer om prøverør, egg uthenting, egg generelt å slikt om en normal sykluss osv.
hun sa å at litt over 72% av de nedfrosne egga overlever opptining, og at 1 av 4 som de setter inn 2 egg på blir gravide med tvillinger.
så fikk vi en brosjyre, å litt mer info om medesinene jeg skal ta nå, pergotime å menopur, vært borti begge deler før.
skal ringe inn når mensen kommer, å så er vi igang med første behandling. så måtte ikke vente lenge fra sammtalen da:D
er stoor fornøyd med dagen

søndag 11. september 2011

dagen før dagen

om 2 timers tid kjører vi mot Porsgrunn. ska overnatte på viktoria gjestgiveri i langesund. litt kortere vei å kjøre imorra da:D
blir ufattelig spennende med den sammtalen på fertilitets klinikken.
kjenner jeg er spent.

å så begynner skolen til tirsdag.
myye spennende som skjer denne uka ja.

ha en fin uke dere:D

torsdag 8. september 2011

4 dager igjen

om 4 dager er det Porsgrunn å sammtale ang prøverør osv. er såå sykt spent.
jeg er under max bmi målet, snik veide meg idag å er faktiusk under 100:D 102.5 er max vekt jeg kan veie. så er sååå fornøyd nå:D
kjenner jeg er såå forvirret ang følelsene mine nå.
har gledet meg hele tiden til dette, men nå, når det nærmer seg er jeg blitt helt opphengt i de på mammanett som har hatt 6 forsøk å enda ikke er foreldre osv.
man henger seg kanskje lettere opp i det negative, det er jo kjempe mange det funker for, som har solskinnshistorier å komme med.
før vi fikk time til denne forsamtalen, da var det kun det posetive jeg så, nå er det liksom alt det andre
hun ene som har hatt 6 forsøk nå, 2 sa, 3 ma å en kjemisk. så det har jo klaffet alle gangene, men ikke funket..
å ei anna som er til på sitt 4 forsøk, frys, å det ikke har blitt befruktet egg engang på 2 av fosøkene.
huff, rart at man skal bli så påvirket av slikt da.

det var mine tanker idag..
men ikke missforstå.. for jeg er såå gla vi er igang. ser for meg en baby i magen kanskje før jul, så jeg er opptimist. må bare slutte å henge meg opp i alt som kan skje..

for jeg ønsker å vil å skal få en liten baby en dag..


søndag 4. september 2011

litt usikker på om jeg har legt dette eventyret inn her før, men men

Eventyr for IVF/ICSI-barn

Det var en gang et mammafrø som så gjerne ville gro og vokse og bli til en ordentlig liten baby. Hun lå inne i magen til mammakroppen og ventet på et pappafrø, for det måtte nemlig et pappafrø til for at det skulle bli en baby.

Mammafrøet ventet og ventet, men det kom aldri noe pappafrø. Noen ganger trodde hun helt sikkert at det ville komme et pappafrø for hun merket tydelig at mammakroppen og pappakroppen lagde kjærlighet og hun visste at det måtte til for at pappafrøet skulle komme inn i mammakroppen. Mammafrøet ventet lenge og lengre enn lengst, men det kom aldri noe pappafrø.

Så en dag så hun at det kom noe. Hun kikket spent og lurte på hva det var. Kanskje det var et pappafrø? Men nei, det var et stort rør! Og det sugde til seg mammafrøet og plopp så var hun ute av magen til mammakroppen og lå i en skål og svømte. Mammafrøet ble fryktelig redd. Hun hadde aldri vært utenfor mamma-kroppen før. Hun lurte fælt på hva som ville skje nå.

alt 1 FOR IVF-BARN:
Plutselig så hun at hun ikke lenger var alene i skålen. Rundt om henne var det masse pappafrø! Og de var så flotte og fine alle sammen. Først kom det et pappa-frø bort til henne og spurte pent om ikke de skulle smelte sammen og bli til en baby? Vel var han flott og fin, men hun ville vente og se om det ikke var en annen som var enda flottere og finere. Så kom det et pappafrø til - han var enda flottere og finere enn det første. Han spurte også om de ikke skulle smelte sammen og bli til en baby. Mammafrøet holdt nesten på å si ja og slippe dette pappafrøet inn, da det kom et enda flottere og finere pappafrø bort. Å, han var fin, han. Mammafrøet hadde aldri forestilt seg et flottere pappafrø noen gang. Så dette pappafrøet slapp hun inn og de smeltet sammen.

alt 2 FOR ICSI-BARN:
Plutselig så hun at det nærmet seg et nytt rør. Dette røret var mindre enn det som hentet henne ut av mammakroppen, men det så litt skummelt ut allikevel. Men så så hun at inne i røret lå det et pappafrø. Det var et så flott og fint pappafrø. Hun hadde aldri trodd at pappafrøene kunne være så fine. Pappafrøet spurte pent om de ikke kunne smelte sammen og bli til en baby. Mammafrøet ble så glad så glad og tenkte endelig skal jeg få gro og vokse og bli til en baby. Og mammafrøet og pappafrøet smeltet sammen.

FORTSETTELSEN:

Etterpå ble mammafrøet og pappafrøet bedre kjent og de fant fort ut at de passet sammen helt perfekt.Vi får begynne å gro, da, sa pappafrøet. Ja, sa mammafrøet, også delte de seg i to like deler. En stund etterpå delte de seg enda en gang, nå i fire deler. Mammafrøet ble plutselig litt bekymret, for hun visste at de ikke kunne dele seg så altfor mange ganger før de måtte finne et sted de kunne slå rot og gro og vokse og bli til en baby. Hun sa dette til pappafrøet, men han var mest opptatt av å dele seg, og så delte de seg enda en gang. Nå begynte det å bli ganske trangt inne i mammafrøet.

Men så skjedde det noe. Det store røret som hentet mammafrøet inne i mamma-kroppen kom tilbake og suge de ut av skålen og plupp så var de inne et mørkt og stille sted. Mammafrøet kikket seg rundt og plutselig forsto hun hvor de var! De var tilbake i mammakroppen!!! Nå ble hun glad, for hun visste at her kunne de finne et sted de kunne slå rot og gro og vokse og bli til en baby. Hun fortet seg å fortelle dette til pappafrøet, og han ble også veldig veldig glad.

Så begynte de å kikke seg rundt etter et passende sted å slå rot. De fant fort en liten lomme i mammakroppen der det så trygt og godt og fint ut, og her slo de rot og grodde og vokste og ble til en helt ordentlig liten baby. Og den lille babyen kom ut av magen til mammakroppen og fortsatte å gro og vokse og ble til et lite barn - og det barnet - det er deg. For dette er eventyret om hvordan du ble til!

Skrevet av Sidsel W. Didriksen

spennende, skummelt å såå morro

om en uke på denne tiden er det bare et par tre timer til vi må stå opp, for mandag 12 må vi opp 04.30 ca. vi må nemlig kjøre 05,30 for å være på porsgrunn til ca 08.30.

her er klinikken
http://www.sthf.no/omST/Klinikker--stabsavdelinger/Kirurgisk-klinikk/Fertilitetsklinikken-Sor/

er såå spennende..

Porsgrunn, spørsmål

Jeg bare lurte, jeg har 2,5 - 3 timers kjøring hjemmenfra å til porsgrunn klinikken der vi skal til med prøverør osv.
så lurte på, når jeg begynner ¨på sprøyter osv, å skal inn til Ul for å se på eggåposer å størrelse osv, kan jeg da gå til min gyn som er 20 min unna, som var han som henviste oss til Porsgrunn, å så kan han ringe resultatene inn til PÅorsgrunn å si hvilken dag jeg å inn der til utak?
for ser for meg mega mye kjøring, inn på en mandag på ul for å se på eggene,m så hjem. å kanskje tilbake på tirs - onsd for utak å så hjem å så tilbake på tors - fred for insett. om jeg da kunne spart meg 5 - 6 timers kjøring iallefall en dag, så hadde jo det vørt knall.

tror dere det er en mulighet?, kan jeg spørre om det iallefall eller er det helt utelukket?

Barnløshet i hverdagen:

fant inne på mammanett forumet å synes det var så riktig:D

"Vi har alle hørt at det å være ufrivillig barnløs er en psykisk belastning og for å ikke glemme det å gå igjennom et prøverørsforsøk. Allikevel fokuseres det mest på alle mulige teknikker som hjelper oss i å få barn. Doser med hormoner, eggkvalitet og slimhinner er kjent stoff. Det er nemlig så konkret og lett å forholde seg til. Men det som skjer oppi hodet vårt, på det psykiske plan, det må vi greie opp i selv.
Det skjer en hel masse med oss på det psykiske planet når det gradvis går opp for oss at det å lage barn ikke er gjort på en lørdagskveld. Vi opplever dette med vantro og tvil. Det er vanskelig å godta at noe er i veien med en av oss eller begge, og det er også lett å fornekte problemet. Det går nok neste måned og slik kan man holde på en del måneder.
Vi opplever selvsagt barnløsheten forskjellig. Intensiteten og smerten vil også avhenge av hvor lenge man er ufrivillig barnløs. Veldig mange blir gravide på naturlig måte før utredningen er avsluttet eller behandling startet. Andre vil ikke vente på de lange køene ved norske sykehus og reiser til utlandet i det diagnosen foreligger. Mange av de er heldige med behandlingen ved å bli gravide fort. Men dette gjelder ikke alle, det er ikke uvanlig at en utredning / behandlingssituasjon går over 6-7 år. I en så lang tidsperiode blir den psykiske smerten i perioder stor og hverdagen kan oppleves svært tung.

Det er viktig å ta den psykiske delen av barnløsheten på alvor. Barnløsheten blir nemlig ikke borte av å late som den ikke er der. Ved å fortrenge den kan man heller oppleve å bli overveldet av sine reaksjoner når andre får barn, i en barnedåp eller andre situasjoner. Det er viktig å prøve å være sammen om barnløsheten i parforholdet. Bruke tid på å snakke sammen og forstå hverandres reaksjoner. Når vi har kommet dit at vi ønsker oss barn sammen, så er vi også ufrivillige barnløse sammen.

Kvinner og menn reagerer ofte forskjellig og det må være rom for begge. Det finnes ingen riktig måte å reagere på, men din og min. Jentene sier ofte at de har det verst fordi de opplever det fysiske med menstruasjon, hormoner og egguthenting. Men vi skal ikke glemme at det er minst like vondt å se den man er glad i gå igjennom så mye fysisk smerte uten å kunne gjøre noe med det. Utredningen kan avsløre hvem sin "skyld"det er at man ikke får barn.
Skyldfølelse og dårlig selvbilde kommer gjerne i farvannet av dette. Det er vonde tanker og følelser som det er godt å få snakket om og føle seg respektert for å ha.

I perioder har vi behov for å legge barnløsheten på hylla. Da er det viktig å gjøre det, da vi trenger å hente oss inn av og til og få overskudd. Oppleve det positive i livet og ha tid til hverandre og det å være kjærester. Det er nemlig positive ting i livet selv om vi ikke får barn. Det er ikke så lett å se det positive når man er langt nede, men det er der. Før vi startet med å prøve å få barn hadde de fleste av oss et tilfredsstillende liv med venner og aktiviteter. Prøv å finn tilbake til de tingene du før satte pris på og gled deg over det som er å glede seg over i livet. Det kan være lurt å bestemme seg for at nå skal vi ta en pause til etter sommerferien. I mellomtiden da skal vi reise bort på ferie og "glemme" barnløsheten. Vi får ikke barn av å tenke på det hele tiden. Det kan være viktigere å samle overskudd til f. eks ny behandling eller mer utredningen. I slike faser vil det være umulig å stenge barnløsheten ute.

Det er også viktig å snakke med sine venner, da de ofte er usikre på hvorledes de skal oppføre seg i forhold til oss. Omgivelsene vil helst ta hensyn til den vanskelige situasjonen barnløshet er, men vet ikke alltid hvordan de best tar hensyn. De fleste av vennene har ofte barn og vil kanskje skåne oss ved å la være å invitere oss med på utflukter o.l. Det kan oppleves sårt å bli satt utenfor et fellesskap. Det som ble gjort for å ta hensyn oppleves ikke alltid like hensynsfullt. Ved å snakkes om det og fortelle hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs vil det bidra til at det taes riktige hensyn. I tillegg kan man også oppmuntre vennene til å spørre hvis de er usikre på hvordan vi vil reagere på ulike ting. Mange kvinner synes f.eks det er vanskelig å få vite at venninner er gravide. Det kan gi dem en skikkelig nedtur og det kan bli vanskelig å forholde seg til en slik nyhet når den blir servert på en fest eller ute på byen. Vi kan ikke forhindre at andre får barn, men vi kan påvirke slik at de forteller oss nyheten på den måten som er best for hver enkelt av oss.
En balansegang mellom fokus og ikke fokus på barnløsheten er ikke lett å få til. men er verdt et forsøk. Det aller viktigste er åpenhet til deg selv og ektefellen / samboeren"!

torsdag 1. september 2011

Porsgrunn, tanker å føleser

Det nærmer seg dagen vi skal til forsamtale i Porsgrunn. det er så spennende å jeg kjenner meg nervøs asså. gleder meg men gruer meg å. er så spent på hva de sier ang vekta, hva mannens svømmerprøve sier, de har jo fått toppkarakter de andre gangene, men nå har han jo blitt skutt i pungen med paintball gevær, så hvem vet. huff asså..

så lurer jeg på
i brevet står det at vi skal fylle ut litt diverse, hvor lenge samboerskapet har vart, hvorlenge vi har vært prøvere osv.
å så står det: LEGG VED ET BILDE AV DERE..
whyy?? hvorfor skal vi ha med et bilde av oss?
det forstår jeg ikke helt kjenner jeg. blir super nyskjerrig på hva de skal med bilde, skal bilde av oss stå ved siden av koppen med egg å sperm i så vi på et eller anna plan kan heie? hehe
jeg har skrevet ut dette bilde:


er dette et greit bilde? er det brukbart? blir helt forvirret jeg

kjenner det er så rart å ha slike blandede følelser for det møte. det er jo dette jeg vil, det er dette vi har ønsket oss lenge, en baby, å få hjelp, men det er så skummelt på samme tid, masse hormoner, masse penger, masse jobb å styr å kjøring å hormoner, å stress å hormoner, å for å ikke snakke om hormoner, hva om det ikke klaffer? jeg blir jo et hormontroll på pergotime liksom, dette er jo litt mer heavy saker.. skummelt..

drømmermye om baby for tiden, det er jo mitt innerste ønske, å starte en familie med mannen. så håper virkelig at det skjer snart. så hvorfor er dette da så skummelt? og nervepirrende?
hmm

tirsdag 30. august 2011

mensen hormoner på aveie

vræl hoppe å drite, er så sykt kvisete for tiden. leeenge siden jeg har vært såå kvisete, skal ha mensen strax. idag er det 28 dager siden sist. men uten hormon hjelp har den aldri kommet før 30 - 32 dager da. men fy søren å mye mensen kviser jeg har denne mnd, er helt ubeskrivelig. ikke hatt kviser på leeenge, kanskje en liten ubetydelig en rundt mensen.. men dette er liksom 4 gedigne vulkaner å 10 små rundt..

mandag 29. august 2011

14 dager til

wrrææææl
odag er det 14 dager til vi skal til Porsgrunn., jeg ville jo være under 100 innen da, men det ser mørkt ut, men men, har fått forståelse av at man ikke begynner behandling rett etter det møte uansett, så da får jeg jo litt mer tid på å komme meg ned enda mer i vekt.
det er skrekkblandet fryd å skulle til Porsgrunn..
det er rett over 2,5 tinme å kjøre å timen er kl 09.00, det blir skummelt å hørw hv de har å si, det blir spennende å se hva de sier ang vekta, tenk om jeg må ned mer før vi får hjelp, har vi pengene som trengs?
hjelpes å mye rare spørsmål som flyr i hue mitt for tiden, er sååå spent kjenner jeg
men gleder meg masse sammtidig

tirsdag 16. august 2011

wrææææææææææl

oooh, spennende asså.
fikk brev fra Porsgrunn idag..

Time til sammtale/undersøkelse mandag 12.09.2011 kl 09.00
duuu å du å jeg gleder meg, men er såå spent på om jeg veier lite nok.. er jo ikke nådd bmi grensa enda.. å håper viiirkelig at jeg klarer 2 - 3 kg innen 12 september. magler bare rett over 1 kg til bmi grensa, men vil helst være litt under den å liksom.
ååå det kiler i magen bare jeg tenker på det altså:D hehe.. wee..

tirsdag 9. august 2011

tenker

jeg er så spent selv på når jeg hører fra Porsgrunn igjen. de sa: vi sees til høsten. så lurer på når inkallelsen til forsamtalen kommer
nå er jeg 1,9 kg unna BMI grensa så det nærmer seg
kjempe spent på om jeg når bmi grensa før jeg hører fra de.
tenker myye på baby for tiden å skulle virkelig ønske det snart skjedde noe asså

fredag 5. august 2011

det nærmer seg

nå har jeg gått på ketolyse i 16 dager, det har resultert i - 4 kg:D det er jeg knall fornøyd med:D har nå 2,1 kg igjen til BMI grensa for prøverør, så det nærmer seg med stormskritt:D å det gleder meg masse:D

onsdag 20. juli 2011

hehe, gull korn får alltid frem et smil

er det noe jeg ser frem til med å få bli mamma engang så er det det med å høre alt det rare barna sier:D hehe
jeg gleder meg alt nå liksom til å høre på alt det rare de kommer med:D

som denne her fx:
To småjenter kom inn til mora og sa: Vi skal gifte oss med hverandre vi! Men det går jo ikke, svarte moren. Jo, sa den ene jenta....Vi er lefser!....;-)))
jeg lo så jeg grein når jeg leste denne:D hehe..

lørdag 16. juli 2011

nøye gjennomgang av lavkarbo å hvordan det virker

Innføring i balansert lavkarbodiett

I forskningsprosjektet jeg leder, har vi nå en studie gående som blant annet undersøker effekten av et balansert lavkarbokosthold på endring i vekt og kroppssammensetning, kolesterol og en rekke andre parametre. I denne forbindelse har vi skrevet et lite kompendium om kostholdet ment for våre forsøkspersoner. Etter at mange har etterspurt informasjon om kostholdet, har jeg valgt å legge ut kompendiet på bloggen. Dersom du har sykdommer eller bruker medisiner, anbefaler jeg at du søker legeråd for oppstart med dietten.
At en kost med redusert mengde karbohydrater kan gi vektreduksjon, ble først beskrevet av William Banting i 1863. Senere har et slikt kosthold fått mange navn og former: Atkins, LCHF, steinalderkost, paleo, ketolysekur osv. Mange har også kommersialisert dette, men prinsippet er egentlig enkelt og fysiologisk.
Når vi snakker om balansert lavkarbodiett, mener vi et kosthold som ivaretar kroppens behov og ikke for for ensidig, med lite karbohydrater, normal og uendret mendge protein og rikelig med fett fra naturlig fettkilder.
Vi har gjort et grundig forarbeide slik at vi ivaretar en god balanse mellom fettkilder (Omega-3 vs Omega-& og mettet vs umettet fett),- og at man får i seg de vitaminer og sporsstoffer man trenger.

Av lege Espen Rostrup og sykepleier Brita Kolstad

1 INNLEDNING

Overvekt er et økende problem i den vestlige verden og kan føre til livsstilssykdommer som diabetes, metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom.

Til tross for de gjeldene kostholdsråd fra Nasjonalt råd for ernæring, som anbefaler et daglig inntak på 10-20% protein, 30% fett og 50-60% karbohydrater, øker forekomsten av Diabetes type 2 og overvekt. Diabetes er den eneste ikke-smittsomme sykdommen som WHO (World Health Organization) betegner som epidemisk.

Det er et åpenbart og stort behov for trygge og effektive slankemetoder, men det hersker fortsatt uenighet og usikkerhet knyttet til hvilke dietter som er mest hensiktsmessige og effektive. Dette både i forhold til hvor effektive de er og i hvilken grad de reduserer risiko for diabetes og hjerte- karsykdom.

Valget gjøres ikke lettere av at vi i media kan lese om alle mulige former for slankekurer og hvor effektive de angivelig skal være. Alt fra lavkaloridietter med vanlig mat (eks.Grethe Roede), lavkalori-suppekurer og pulverkurer (Nutrilett, Extravaganza etc.) til Fedon Lindberg, lavkarbo og LCHF. Noen slike dietter virker mot sin hensikt mens andre lover mer enn de kan holde.

Med balansert lavkarbodiett mener vi en diett med normal mengde proteiner, rikelig med fett fra naturlige kilder og en liten mengde av karbohydrater, hovedsaklig fra grønnsaker som vokser over jorden. Kliniske studier viser at man på denne måten kan gå ned i vekt uten sultfølelse og søthunger.

Ved alle former for vektreduserende dietter kan for stort tap av muskelmasse et problem. Noe av muskulaturen til personer med overvekt og fedme er støttemuskulatur til en for tung kropp, derfor vil et visst tap komme som en naturlig konsekvens av en letter kropp. Imidlertid vil et større tap av muskulatur ikke være bra for helsen og det vil gjøre det vanskeligere å holde vekten i etterkant av en vektreduksjon. Noen studier gjort på lavkarbodiett kan tyde på mindre tap av muskelmasse med denne diettformen enn andre diettvarianter.

2 ENERGIKILDER

Kroppen vår tilføres energi i form av karbohydrater, proteiner og fett. Her følger en beskrivelse av disse energikildene og hvordan de virker i kroppen vår.

2.1 Karbohydrater

Karbohydrater er sukker, stivelse, glykogen og fiber.

Sukker, stivelse og glykogen gir energi. Fiber tas ikke opp i blodet og gir derfor ingen energi.

Karbohydratrike matvarer/drikker er bla. brød, mel, müsli, pasta, ris, poteter, sukker, frukt, godteri, sukkerholdig brus, juice og saft.

Karbohydratenes virkning på blodsukker og insulin:
Kroppen vår vil hele tiden tilstrebe å ha et blodsukker innenfor visse verdier.

Alle typer karbohydrater (bortsett fra fiber) medfører stigning i blodsukkeret med påfølgende insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen. Insulinet har som oppgave å regulere blodsukkeret ved å åpne kroppens celler for sukkeret(glukosen) fra blodet. Sukker blir da tatt opp i cellene og kan brukes som energi der.

Et høyt inntak av karbohydrater i et måltid fører altså til stigning i blodsukkeret som igjen fører til stor insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen. Insulinet sørger for at blodsukkeret føres til cellene for der å bli brukt som energi eller bli lagret som fett. Resultatet blir et kraftig fall i blodsukkeret som vi kan oppleve som sultfølelse og søtsug. Dette kan inntreffe ganske kort tid etter måltidet og fører ofte til at man spiser mer enn det man trenger eller at man dekker søthungeren med søtsaker. Det er viktig å merke seg at alle typer karbohydrater (bortsett fra fiber) blir omdannet til sukker (glukose) i blodet.

2.1.1 Insulin

Insulin har en viktig rolle som fettlagrende hormon. Når vi inntar mer karbohydrater enn kroppen trenger til rask energi, gir insulinet beskjed om at overskuddet skal lagres. Først som glykogen i lever og muskler (lite lager) og deretter som fett i fettcellene i underhud og bukhule(rundt organene våre). Stadig høye insulinnivåer i blodet som følge av et høyt karbohydratinntak, fører til at både karbohydrater og fettstoffer i blodet lagres som fett i fettcellene.

Stabilt blodsukker gir lav insulinutskillelse og det vil derfor lagres mindre fett.

Ved å kutte drastisk ned på karbohydratinntaket vårt kan vi altså oppnå et stabilt blodsukker, mindre søtsug/sult og redusert fettlagring.

2.2 Proteiner

Proteiner kalles kroppens byggesteiner og bygger opp og vedlikeholder muskelmasse, hår, bindevev, hormoner og enzymer. Proteinene er satt sammen av aminosyrer.

I kroppen finnes det 20 aminosyrer. 8 av disse er såkalt essensielle. Dvs.at vi må få dem tilført gjennom maten. De andre 12 kan kroppen produsere selv.

Animalsk (fra dyreriket) protein inneholder samtlige essensielle aminosyrer og kalles derfor fullverdige proteiner. Gode fullverdige proteinkilder er fugl, kjøtt, fisk, skalldyr, melkeprodukter, egg og soyabønner. Vegetabilske(fra planteriket) proteinkilder er kornprodukter, nøtter, frø og belgfrukter.

Anbefalt daglig inntak av protein ligger på 0,5-1,5 g pr.kilo kroppsvekt avhengig av muskelmasse og aktivitetsnivå.

2.2.1 Proteinforbrenning

Proteinene vi får i oss gjennom kosten brytes ned til aminosyrer i fordøyelsessystemet. Disse tas opp i blodet og fraktes til cellene der de brukes som byggesteiner i fremstillingen av proteiner. Kun en liten andel protein blir brukt til energi i kroppen.

Et alt for høyt proteininntak er ugunstig da overskuddet omdannes til glukose og lagres som fett.

2.3 Fett

Fett har flere funksjoner i kroppen: Oppbygging av kroppens celler, isolasjon mot kulde og beskyttelse av organer. Fett er kroppens viktigste energikilde.

Vi har tre typer fett:

  • Mettet
  • En-umettet og
  • Fler-umettet fett

Betegnelsene sier noe om hvordan fettmolekylene er oppbygd, hvor holdbare de er og hvor godt de tåler varme. Mettet fett tåler godt varme og har god holdbarhet. En-umettet og flerumettet fett tåler oppvarming dårligere og har kortere holdbarhet, de harskner lettere. Alle fettkilder inneholder ulike mengder mettet, en-umettet og flerumettet fett. Mettet fett finner vi mye av i kjøtt, pølse, innmat, talg og meieriprodukter. En-umettet fett er det mye av i avokado, vegetabilske oljer, frø, nøtter, mandler, peanøtter, mykere oster og egg. Fisk inneholder mye flerumettet fett.

Det finnes to typer fettkilder, animalsk fett og vegetabilsk fett.

Animalske fettkilder er kjøtt, fugl, fisk, skalldyr, egg- og meieriprodukter, innmat, talg og spekk.

Vegetabilske fettkilder er nøtter, mandler, frø, korn, belgfrukter, oliven, avokado, plantemargarin og planteoljer.

2.3.1 Fettforbrenning

Dersom vi begrenser karbohydratinntaket vårt må vi nødvendigvis øke inntaket av fett i kosten ettersom det går en grense for hvor mye protein vi klarer og bør spise.

Fettinntak øker ikke blodsukkeret eller insulinutskillelse og det stimulerer til fettforbrenning. Derfor er det viktig å spise fett til hvert måltid dersom man ønsker å gå ned i vekt.

Når kroppen ikke får tilgang på karbohydrater som drivstoff og glykogenlagrene i lever og muskler er brukt opp, må den hente energi fra en annen kilde.

Den vil da ty til fett som energikilde. Fettet kan hentes fra maten vi spiser og fra fettet vi har lagret i kroppen.

2.3.2 Ketoner

Ketonlegemer er et nedbrytningsprodukt fra fettsyrer. Ved lavkarbo-kosthold, der en stor del av energien vi tilfører kroppen kommer fra fett, blir det dannet ketonlegemer som kroppen kan hente energi fra. Fettsyrer og ketonlegemer blir da kroppens viktigste energikilde. Kroppen danner energi fra ketonlegemer og fettsyrer ved hjelp av andre enzymsystemer enn glukose. Det vil derfor ta en viss tid før kroppen tilvenner seg lavkarbo-kosthold og disse enzymsystemene fungerer optimalt. Dette kan gi hodepine, svimmelhet, hjertebank, kvalme, trøtthet og konsentrasjonsproblemer i oppstartsfasen.

Ketonlegemene utskilles via urin og åndedrett og kan gi en spesiell ånde (acetonånde) og metallisk smak i munnen.

Vi kan måle utskillelsen av ketonlegemer fra urin ved å bruke Ketostix. Når Ketostixen gir tydelig utslag, vet vi at kroppen forbrenner fett og at karbohydratinntaket vårt er tilstrekkelig lavt. Vi kan da si at vi er i ketose.

Hjernen vår er avhengig av jevn energitilførsel. Når vi spiser mye karbohydrater får hjernen først og fremst sin energi fra glukose. Ved lavkarbo-kosthold vil det meste av hjernens energitilførsel bestå av frie fettsyrer og ketonlegemer fra blod og fettvev. Dette er ikke skadelig for oss. Hjernen trenger tilførsel av noe glukose og denne dannes fra proteinnedbrytning i lever.

Hvis den totale mengden fett vi spiser pr. dag blir for høy, vil kroppen vår forbrenne dette fettet fra maten og ikke fettet som ligger lagret i underhuden og rundt organer. Vi vil ikke legge på oss, men heller ikke gå ned i vekt. Heldigvis er en gunstig virkning av å spise mer fett at man blir mindre sulten. Fettet metter mer enn karbohydrater og fører ikke til økning i blodsukker og ugunstig insulinutskillelse. For de fleste vil det derfor ikke være noe problem med overspising av fett.

2.4 Stoffskiftets tilpasningsevne

Enzymsystemene i kroppen bruker tid på å omstille seg fra glukose- til fettstoffskifte ettersom stoffskifte vårt er tilpasset det vi spiser. Spiser vi mye karbohydrater er stoffskiftet tilpasset glukose. Spiser du mye fett og lite karbohydrater er stoffskiftet tilpasset fett. Kroppen bruker tid på å omstille seg fra en energikilde til en annen. I en overgangsperiode er det derfor vanlig å oppleve at overskudd og fysiske prestasjoner svekkes. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager, noen ganger kan det gå noen uker, men det er store individuelle forskjeller på hvor raskt man tilpasser seg et nytt kosthold. Jo yngre man er jo raskere går det som regel.

3 Balansert lavkarbodiett i praksis

3.1 Hva du kan spise og hva du ikke kan spise

I denne studien ønsker vi at dere som deltar ikke skal innta mer enn ca. 20 g karbohydrat pr. dag. For å finne ut hvor mye karbohydrat en matvare inneholder må man lese varedeklarasjonen på pakningen og regne ut hvor mye det blir i den porsjonen man ønsker å spise. Det er lurt å velge produkter som har mindre enn 5 g karbohydrater pr.100 g.

Noen gode råd:

  • Ta deg god tid med maten og tygg godt.

En måte å spise saktere på er å legge ned bestikket mellom hver munnfull. Metthetsfølelsen kommer først 20-30 min. etter at du har begynt å spise. Spis når du er sulten og prøv å stoppe når du er behagelig mett og ikke når du er stappmett.

  • Sitt alltid ned når du spiser og ha maten på tallerken. Spising rett fra kjøleskap eller stående ved kjøkkenbenken øker risikoen for å spise for mye og for å spise feil type mat.
  • Unngå alle lettprodukter og margariner.
  • Dersom du må ha brødliknende mat til frokost kan du bake proteinbrød selv eller bruke Fiberrik og Rugsprø i små mengder. Husk at disse inneholder noe karbohydrater og vi anbefaler derfor ikke mer enn en eller to pr.dag.

Tallerkenmodellen gir en god pekepinn på hvor mye man skal spise av hver næringskilde og hvor stor en porsjon bør være.

Vår tallerkenmodell:

Bruk din egen hånd som pekepinn på hvor mye du skal ha av de forskjellige matvarene på tallerkenen.

Det bør være en hel hånd med grønnsaker som vokser over jorden .En hel hånd med kjøtt, fisk eller egg(for eksempel omelett eller eggerøre) og en håndfull (1 dl) fet saus, rømme eller fet røre (for eksempel blomkålmos). Du bør kun spise en porsjon til hvert måltid.

Frokost, lunsj, middag og evt.et lite kveldsmåltid bestående av for eksempel fet ost med smør på, spekeskinke med smør på, noen oliven eller et egg bruker å være nok.

Lite eller ingen karbohydrater
  • Spises i de mengder som gjør deg behagelig mett.
Noe karbohydrater
  • Dette bør du innta i begrensede mengder så lenge du ønsker å gå ned i vekt.
Mye karbohydrater
  • Dette bør du unngå dersom du ønsker å gå ned i vekt.
  • Dersom du vil ha vektstabiliet, kan du spise litt frukt ifm fysisk aktivitet.
  • Kjøtt, alle typer, også kjøttdeig og farser uten tilsatt sukker eller mel. Ikke skjær bort fettet!
  • Fisk, fet fisk som makrell, sild og laks/ ørret er veldig bra.
  • Skalldyr
  • Egg
  • Ost, alle typer untatt brunost og magre oster.
  • Smør, ikke margariner.
  • Oljer, velg raps-, olivenolje og kokosolje(fra helsekost).
  • Majones
  • Grønnsaker som vokser over jorden som kål av alle slag, blomkål, brokkoli, asparges, squash, aubergine, oliven, avokado, spinat, sopp, agurk, grønne salater.
  • Linfrø
  • Tomater
  • Paprika
  • Løk
  • Bringebær
  • Melkeprodukter som yoghurt naturell, fløte, rømme, creme fraiche, kesam, kulturmelk, cottage cheese.
  • Fiberrik
  • Rugsprø
  • Hjemmebakt proteinbrød
  • Nøtter og mandler (valnøtter inneholder lite karbohydrater)
  • Solsikkekjerner
  • Vin
  • Sukker
  • Snop
  • Kaker
  • Sukkersøtede drikker
  • Lettbrus
  • Honning
  • Brød
  • Kjeks
  • Frokostblandinger
  • Mel
  • Pasta
  • Ris
  • Mais
  • Couscous
  • Bulgur
  • Poteter
  • Potetgull
  • Pommes frites
  • Rotgrønnsaker som gulerøtter, kålrabi, neper etc.(alt som vokser under jorden)
  • Pølser og blandingsprodukter som inneholder stivelse, potetmel og sukker.
  • Øl
  • Frukt
  • Bønner og linser

3.2 Alkohol

Når vi drikker alkohol vil kroppen alltid prioritere å forbrenne alkoholen fremfor andre næringsstoffer. Dette vil gi en midlertidig stopp i fettforbrenningen. Vi anbefaler derfor et ukentlig alkoholinntak på max. 2 alkoholenheter. En enhet tilsvarer 1 glass vin (1,5 dl). Øl, sukkerholdig blandevann og sukkerholdig hetvin eller brennevin anbefales ikke. Det beste er evt. å drikke tørr hvitvin og rødvin.

3.3 Kunstige søtningsmidler

Mange kunstige søtningsmidler gir økning i blodsukkeret og/eller insulinutskillelsen og kan dermed føre til fettlagring. Vi anbefaler derfor at dere anvender Sukrin sukker eller Sukrin melis i matlaging. Dette er et søtningsmiddel som ikke gir blodsukkerstigning og inneholder svært lite kalorier. Sukrin har ca.75% av søtsmaken til vanlig sukker. Det kan kjøpes i de fleste helsekostbutikker. Vær obs på at søtsmak i munnen, også fra kunstige søtningsmidler, kan føre til søtsug og økt matinntak. Prøv derfor å begrense bruken av kunstige søtningsmidler.

3.4 Menyforslag

Frokost

  • Egg: Kokte, stekte, eggerøre og omelett med skinke eller bacon til. En tomat eller litt agurk.
  • En Rugsprø, Fiberrik eller en skive proteinbrød med rikelig smør og pålegg på og kokt egg. En tomat eller litt agurk.
  • Tyrkisk/gresk yoghurt og cottage cheese med litt bringebær og litt valnøtter, evt.søtet med sukrin. Ettersom yoghurten inneholder en del karbohydrater anbefaler vi at du bruker mest cottage cheese og kun to spiseskjeer med yoghurt. Du kan evt.tilsette litt fløte for å gjøre blandingen enda fetere.
  • Frøblandinger av linfrø, solsikkekjerner, gresskarkjerner, sesamfrø, økologisk kokos og litt nøtter. Dette kan blandes i litt yoghurt eller kulturmelk.
  • Kaffe eller te med fløte eller H-melk.
  • Vann.

Lunsj

  • Omelett eller eggerøre laget med fløte.
  • Middag fra i går.
  • Kylling med salat og dressing av rømme og majones. Det er viktig at du spiser kyllingskinnet da det inneholder mye fett.
  • Salat med kylling el.skinke, avokado, nøtter, ost og dressing av rømme og majones.
  • ”Tapas” tallerken med for eksempel serranoskinke, roastbeef, avokado, god ost, tomat, majones og kokt egg.

Middag

  • Gryter, supper og gratenger med tillatte produkter .
  • Kjøtt eller fisk med salat og blomkål- og/ eller brokkolimos.

Kveldsmåltid eller mellommåltid

  • Noen ostebiter, gjerne med smør på.
  • Noen oliven.
  • Litt spekeskinke med smør på.
  • Et kokt egg.

3.5 Mulige bivirkninger i oppstartsfasen

  • Hodepine
  • Trøtthet/ dårligere konsentrasjon.
  • Svimmelhet
  • Hjertebank
  • Aceton ånde
  • Kvalme

For å avhjelpe disse problemene kan det være lurt å innta litt mer salt enn vanlig, gjerne i form av buljong blandet ut i kokende vann. Drikk også rikelig med vann.

3.6 Mulige bivirkninger i fortsettelsen og råd mot disse

  • Kramper i bena: Det kan hjelpe å ta magnesiumtilskudd som fåes kjøpt på apotek.
  • Diaré: Store mengder fett i kosten kan gi det man kaller fettdiaré (sjokoladepudding-lignende). Dette går som regel over etter hvert som magen venner seg til mer fett i kosten. Gode råd kan være å fordele fettinntaket over flere, små måltider i løpet av dagen og ikke innta for mye fett i hvert måltid.
  • Forstoppelse: Er oftest forbigående og de fleste opplever at magen fungerer fint etter en stund. Det kan være lurt å spise mer grønnsaker som vokser over jorden og drikke rikelig med vann. Du kan også blande litt fiberhusk, solsikkekjerner og linfrø i yoghurt eller surmelk. En del mennesker har sjeldnere avføring når de spiser LCHF mat. Dette er helt normalt og skyldes at maten er mer næringstett og går langsommere gjennom kroppen.
  • Sure oppstøt: Oftest forbigående og i starten. Du kan ta syrenøytraliserende medikamenter som kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

3.7 Mulige positive effekter av balansert lavkarbodiett

  • Vektnedgang
  • Mindre søthunger
  • Mindre hull i tennene
  • Lavere blodtrykk
  • Bedre, mer stabilt blodsukker
  • Roligere mage (mindre oppblåsthet/mageknip)
  • Mindre muskel og leddplager
  • Bedre hud

3.8 Noen gode råd

  • Nødmat dersom man blir plutselig sulten: Nøtter, ost, spekekjøtt, bær med fløte, eller en bit mørk sjokolade (85% Kakao). Det er nok å spise en liten håndfull nøtter pr.dag.
  • Dersom du stadig har veldig lyst på karbohydrrike matvarer kan det være lurt å helt kutte ut kunstige søtningsmidler og å spise mer fett.
  • Spis naturlige, ubearbeidede matvarer uten tilsetningsstoffer. Da er du sikker på at du ikke får i deg for mye karbohydrater og at matvarene er sunnest mulig.
  • Fribol drops og store, sukkerfrie Ifa salt lakris er å anbefale dersom man trenger noe for den metalliske smaken i munnen. Disse inneholder søtningsmiddelet Sukralose som ikke gir blodsukkerstigning. Vær obs på at søtsmak i munnen, også fra kunstige søtningsmidler, kan føre til søtsug og økt matinntak. Prøv derfor å begrense bruken av pastiller og drops.
  • Ikke tygg tyggegummi eller spis andre sukkerfrie pastiller/drops.
  • Skylle med Vademecum for å friske opp ånden.
  • Obs! Munnspray inneholder kunstig søtstoff og er derfor ikke så bra.

3.9 Balansert lavkarbodiett: Spørsmål og svar

Er lavkarbo farlig for helsen?
- I gjennomgang av studier og litteratur som er gjort på emne, finnes det ingen bevis på at lavkarbodiett kan medføre helsefare. Man må passe på å drikke rikelig. Dersom man blir syk med høy feber eller diaré/oppkast er dette spesielt viktig. Det kan da også være lurt å øke karbohydratandelen i kosten forbigående.

Kan jeg få hjertesykdom av å spise mye mettet fett?
- Dette er en av de store ”stridsspørsmålene” innen ernæring. På den ene siden hevdes at for høy andel av mettet fett i kosten øker risiko for hjerte- karsykdom, på den andre siden viser nyere studier at dette ikke medfører noen økt risiko. Snarere er det studier som viser en bedring av kolesterol ved et kosthold som inneholder lite karbohydrater og mye fett. Det vil ikke gi noen økt risiko med et slikt kosthold over noen uker eller måneder. Fremtidige studier vil måtte svare på om dette er en type kosthold man kan spise fast.

Kan jeg få forhøyet kolesterol?
- Studier som er gjort på lavkarbodiett og kolesterol viser uendret eller litt økt kolesterol. Imidlertid er det i stor grad det gode og beskyttende HDL-kolesterolet som stiger, mens det skadelige LDL-kolesterolet endrer seg på en måte som gjør at partiklene blir større og mindre skadelig for årene. Dersom man har økt risiko for hjertesykdom vil vi anbefale å måle totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, apolipoprotein A1 (Apo A1) og apolipoprotein B (Apo B) først. Deretter kan man prøve kostholdet i noen uker for så å ta ny kontroll med blodprøver. Dersom man ikke har noen stigning i totalkolesterol/HDL-kolesterol (dvs brøken mellom de to) eller ApoB/ApoA1 kan man trygt spise en balansert lavkarbodiett.

Får jeg dekket mitt behov for vitaminer/mineraler og antioksidanter?
- For det første er det mange vitaminer og mineraler i næringsrike animalske produkter. Vi anbefaler at du spiser naturlige, ubearbeidete matvarer. Videre skal kostholdet inneholde tilstrekkelig med grønnsaker (som vokser over jorden) og salat slik at du får dekket vitaminbehovet ditt.

Kan jeg spise for lite karbohydrater?
- Nei, store deler av kroppen klarer seg fint på fettforbrenning. Unntaket er hjernen som først og fremst henter energi fra glukose, men som kan klare seg fint med ketoner og den glukosen som kan produseres fra nedbrytning av proteiner.

Er mye protein farlig for nyrene?
- Nei, så sant man ikke har nyresykdom er det ikke farlig med et litt høyere inntak av protein. Tanken bak balansert lavkarbodiett er at man skal erstatte karbohydrater med naturlig fett, proteininntaket skal ikke økes nevneverdig.

jeg hgar bestemt meg.. skal prøve ut lav karbo skikkelig

Studie: PCOS og lavkarbo-diett

Studie: Effect of Weight Loss on Menstrual Function in Adolescents with Polycystic Ovary Syndrome.

Polycystisk ovarialsyndrom, eller kort PCOS, er en av de vanligste hormonsykdommene blant kvinner i fertil alder. PCOS er ofteassosiert med symptomer knyttet til for høye nivåer av det mannlige kjønnshormonet testosteron:

  • Uregelmessig eller fraværende menstruasjon
  • Cyster (væskefylte hulrom) på eggstokkene
  • Mannlig kroppsbehåring
  • Kviser
  • Infertilitet (barnløshet)
  • Sentral fedme
  • Insulinresistens eller diabetes type 2
  • Dyslipidemi ( forstyrrelse av fettnivåene i blod)

Den klassiske behandlingen av PCOS er medikamenter mot insulinresistens og diabetes type II (vanligvis metformin), men vektreduksjon og økt fysisk aktivitet er også viktige tiltak for å bedre tilstanden. For mange er det å gå ned i vekt nok til å få en vesentlig bedring av symptomene.

Det er gjort få studier som ser på effekten av lavkarbo-diett ved PCOS, men noen foreligger og dissee er lovende. Det er korrekt som det hevdes at det ikke foreligger såkalte randomiserte studier som viser bedre effekt av lavkarbo-diett enn tradisjonell lavfett-lavkalori-diett, men dette utelukker ikke at lavkarbo kan ha gunstige effekter ved PCOS.

En nylig publisert studie undersøkte effekten av henholdsvis lavfett-lavkalori-diett og lavkarbo-diett hos 24 unge kvinner. Alderen varierte fra 12-22, alle hadde klinisk diagnose PCOS og gjennomsnittlig BMI var 35,7. Personene ble fulgt opp med rådgivning annenhver uke.

16 personer gjennomførte studien. Gjennomsnittlig vekt gikk ned med 6,5 % over de 12 ukene studien varte. Gjennomsnittlig antall menstruasjoner økte fra 0,6 til 1.6 per 3 mnd. De som gikk ned i vekt hadde en 3.4 ganger større sannsynlighet for bedring i menstruasjonsfunksjon. Det var ingen statistisk forskjell mellom gruppene.

Kommentar: Studien er liten og det var et betydelig frafall av forsøkspersoner i studien. Dette svekker resultatets utsagnskraft. Nok en gang ser man også at når disse diettene skal sammenlignes har man kalorirestriksjoner på lavfett-kostholdet, men ikke på lavkarbo-kostholdet. På denne måten mener jeg de ikke sammenligner “likt med likt” når effekten av diettene skal sammenlignes med hverandre.

mister motet

er slitsomt når vekta kryper OPPOVER nmår jeg må ha den til å stupe nedover. ååå.. er jo ikke noe jeg vil mer i denne verden en å bli mamma, men klarer likevel ikke å komme meg ned i vekt.. det er såååå fælt..

tirsdag 5. juli 2011

dikt

Jeg vet at dere prøver
Dere har vært gjennom
mange tunge stunder
hvor den lille spiren
som skulle bli ”meg”
glapp dere gjennom hendene...
enda en gang.
Jeg vet at dere prøver,
jeg prøver også..
Jeg prøver så godt jeg kan.
Ikke gi opp;
min fremtidige mamma og pappa.
Jeg vet at vi vil møtes
en vakker dag.
Om jeg blir gutt eller jente,
det er min hemmelighet,
helt til dere får se meg.
Vær så snill
mamma og pappa,
ikke gi meg opp...
Jeg vil så gjerne
få oppleve livet.
Leve sammen
med dere to
Ta vare på hverandre,
elsk hverandre,
elsk meg....