Barnløshet i hverdagen:

fant inne på mammanett forumet å synes det var så riktig:D

"Vi har alle hørt at det å være ufrivillig barnløs er en psykisk belastning og for å ikke glemme det å gå igjennom et prøverørsforsøk. Allikevel fokuseres det mest på alle mulige teknikker som hjelper oss i å få barn. Doser med hormoner, eggkvalitet og slimhinner er kjent stoff. Det er nemlig så konkret og lett å forholde seg til. Men det som skjer oppi hodet vårt, på det psykiske plan, det må vi greie opp i selv.
Det skjer en hel masse med oss på det psykiske planet når det gradvis går opp for oss at det å lage barn ikke er gjort på en lørdagskveld. Vi opplever dette med vantro og tvil. Det er vanskelig å godta at noe er i veien med en av oss eller begge, og det er også lett å fornekte problemet. Det går nok neste måned og slik kan man holde på en del måneder.
Vi opplever selvsagt barnløsheten forskjellig. Intensiteten og smerten vil også avhenge av hvor lenge man er ufrivillig barnløs. Veldig mange blir gravide på naturlig måte før utredningen er avsluttet eller behandling startet. Andre vil ikke vente på de lange køene ved norske sykehus og reiser til utlandet i det diagnosen foreligger. Mange av de er heldige med behandlingen ved å bli gravide fort. Men dette gjelder ikke alle, det er ikke uvanlig at en utredning / behandlingssituasjon går over 6-7 år. I en så lang tidsperiode blir den psykiske smerten i perioder stor og hverdagen kan oppleves svært tung.

Det er viktig å ta den psykiske delen av barnløsheten på alvor. Barnløsheten blir nemlig ikke borte av å late som den ikke er der. Ved å fortrenge den kan man heller oppleve å bli overveldet av sine reaksjoner når andre får barn, i en barnedåp eller andre situasjoner. Det er viktig å prøve å være sammen om barnløsheten i parforholdet. Bruke tid på å snakke sammen og forstå hverandres reaksjoner. Når vi har kommet dit at vi ønsker oss barn sammen, så er vi også ufrivillige barnløse sammen.

Kvinner og menn reagerer ofte forskjellig og det må være rom for begge. Det finnes ingen riktig måte å reagere på, men din og min. Jentene sier ofte at de har det verst fordi de opplever det fysiske med menstruasjon, hormoner og egguthenting. Men vi skal ikke glemme at det er minst like vondt å se den man er glad i gå igjennom så mye fysisk smerte uten å kunne gjøre noe med det. Utredningen kan avsløre hvem sin "skyld"det er at man ikke får barn.
Skyldfølelse og dårlig selvbilde kommer gjerne i farvannet av dette. Det er vonde tanker og følelser som det er godt å få snakket om og føle seg respektert for å ha.

I perioder har vi behov for å legge barnløsheten på hylla. Da er det viktig å gjøre det, da vi trenger å hente oss inn av og til og få overskudd. Oppleve det positive i livet og ha tid til hverandre og det å være kjærester. Det er nemlig positive ting i livet selv om vi ikke får barn. Det er ikke så lett å se det positive når man er langt nede, men det er der. Før vi startet med å prøve å få barn hadde de fleste av oss et tilfredsstillende liv med venner og aktiviteter. Prøv å finn tilbake til de tingene du før satte pris på og gled deg over det som er å glede seg over i livet. Det kan være lurt å bestemme seg for at nå skal vi ta en pause til etter sommerferien. I mellomtiden da skal vi reise bort på ferie og "glemme" barnløsheten. Vi får ikke barn av å tenke på det hele tiden. Det kan være viktigere å samle overskudd til f. eks ny behandling eller mer utredningen. I slike faser vil det være umulig å stenge barnløsheten ute.

Det er også viktig å snakke med sine venner, da de ofte er usikre på hvorledes de skal oppføre seg i forhold til oss. Omgivelsene vil helst ta hensyn til den vanskelige situasjonen barnløshet er, men vet ikke alltid hvordan de best tar hensyn. De fleste av vennene har ofte barn og vil kanskje skåne oss ved å la være å invitere oss med på utflukter o.l. Det kan oppleves sårt å bli satt utenfor et fellesskap. Det som ble gjort for å ta hensyn oppleves ikke alltid like hensynsfullt. Ved å snakkes om det og fortelle hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs vil det bidra til at det taes riktige hensyn. I tillegg kan man også oppmuntre vennene til å spørre hvis de er usikre på hvordan vi vil reagere på ulike ting. Mange kvinner synes f.eks det er vanskelig å få vite at venninner er gravide. Det kan gi dem en skikkelig nedtur og det kan bli vanskelig å forholde seg til en slik nyhet når den blir servert på en fest eller ute på byen. Vi kan ikke forhindre at andre får barn, men vi kan påvirke slik at de forteller oss nyheten på den måten som er best for hver enkelt av oss.
En balansegang mellom fokus og ikke fokus på barnløsheten er ikke lett å få til. men er verdt et forsøk. Det aller viktigste er åpenhet til deg selv og ektefellen / samboeren"!