tenk så heldig jeg er som har verdens beste mann som gir meg verdens beste klem når testen ble negativ å som holdt rundt meg å slikt.
å tenk så gode venner og familie jeg har, å Mamman min Aslaug, og Svigermor Tove, å Helle, og Renate, og Lisa og +++..
er så utrolig mange gode folk som stiller opp å støtter..
så jeg vet å kjenner at det går nok fort over fra skuffelse til kamp igjen. vi gir ikke opp.
en dag skal det være verdens beste og fineste baby i magen min.
å en dag skal vi virkelig få vår fantastiske baby.
en dag skal det være verdens beste og fineste baby i magen min.
å en dag skal vi virkelig få vår fantastiske baby.
det ble ikke i oktober, men.. en dag..
å den dagen jeg får to blå, da vet jeg at alle mine gode venner, familie og nettvenner kommer til å glede seg med oss, dele gledene å latteren:D
så må si, i denne mørke stunden, så ser jeg virkelig lyset i enden av tunellen, fordi min beste mann, mine venner og vår familie står å lyser vei:D
takk alle sammen:D
Kjære deg...Av en eller annen grunn klarte jeg å ramle inn på denne bloggen her i kveld...sitter og surfer, og her havnet jeg. Og her har jeg blitt - lenge nå. Sterk og fin blogg du har. Jeg har lest, jeg har grått, jeg har smilt, håpt sammen med deg og kjent på skuffelsen du bærer på.
SvarSlettÅ ønske seg et barn - og ikke få det, er en stor og tung sorg. Å leve i håpet er det beste du kan gjøre, ikke miste motet - selvom dagene er tunge og går opp og ned, alt ettersom. Jeg håper med deg, og jeg ønsker for deg at du og din kjære får oppleve det mirakelet det er å få en liten...
Jeg har flere venninner som har slitt og sliter med å få - En av dem holdt på å gi opp alle prøverørsforsøk, men tenkte "ok, ett til...bare ett til"...og hun ble gravid. Etter 8 forsøk. I dag sitter hun med en nydelig liten gutt. Lev i håpet kjære du. Gi ikke opp.
God klem til deg fra meg