men.. jeg føler meg langt ifra tøff til tider da.
vet ikke enda om det er lang eller kort protokoll, jeg skal ha denne ganga.. men tror det er lang. det vil si, nesespray, piller og sprøyter.. Dette er siste utak å det er skremmende. håper jo på å få egg på frys, men man vet jo aldri.
første utak fikk jeg kun 1 på frys. andre utak fikk jeg 6 på frys liksom.
er nervøs, men ikke redd lenger. har kommet til en god plass med meg selv. jeg er ikke lenger redd for å forbli barneløs.
jeg er fortrolig med at vist dette ikke går nå, så blir det meg å mannen. da skal vi bruke tid på hverandre, ut å reise og få oss hund. jeg elsker virkelig mannen min, å det å ikke få barn med han var virkelig skremmende før. jeg var redd, for det å ikke kunne gi han barn.. tenk om han ønsket barn så mye at han fant seg en ny kone.. jeg vet jo at han ikke vil det. men tanken var der likevel.. jeg har sakt det til han å. hehe, å han er så god mot meg.. det blir oss to, med eller uten barn :D
Vi er heldige som har mye barn rundt oss. det er jo ikke som at vi får et liv uten barnelatter, og barn rundt oss. vi har tante og onkelbarn, vi har venners barn, fadder barn, å mye barn å låne. nå er jeg å så heldig å har vært med ei vennie på UL. idag skal jeg være med på jordmor/fødsesltime og jeg skal være med på fødselen.
gleder meg møe til det kan du si
så, om vi forblir uten barn. så er jeg mye mer rolig med den tanken. den gjør meg ikke redd lenger. Det er jo selvfølgelig litt skremmende å skummelt å gå dette siste forsøket i møte. for det å "bruke opp" noe er jo helt imot min natur. hehe. må jo spare. Men, nå er det nå eller aldri. jeg blir 32, det er lurt å ikke vente for lenge med siste forsøket. jeg føler meg klar. på alle måter jeg kan bli klar for å stappe masse hormoner i kroppen igjen, så klar jeg kan få blitt for egg utak, det er VONDT.. men skal klare det å. det er jo siste gang..
så nå er det spennende tider ja.Så får vi krysse fingrene for at jeg får produsert gull egget.
Fint å lese bloggen og kjenne på at det finnes likesinnende (attpåtil på Sørlandet). Av og til føler man seg som den eneste man har hørt om i mils omkrets som har det sånn, men vet jo at det ikke er slik da. Fint å se at du kan være så åpen. Skulle ønske jeg hadde våget å stå fram. Enda føles det så ferskt med UFB for oss, så jeg har ikke forsonet meg med at det kanskje aldri går. Den tanken modnes nok, om det skulle vise seg å bli slik. Ønsker dere masse lykke til, og krysser fingrene for at det blir "gull" denne ganga! :-) *følger*
SvarSlettSkjønner godt du ikke er der i tanken som jeg er. vi har prøvd nå i 10 år snart. det er lang tid å tenke å forbrede seg på liksom.
SvarSlettlykke til videre