en typisk hormonell dag for en jente:D hihi.. ikke meg, men kunne vært det:D

Haha, typisk hormonell dag:

Våkne opp og begynne å gråte fordi buksa fra i går ikke passer i dag på grunn av oppblåst mage. Så blir man sint fordi man ikke finner den buksa som kanskje passer.
Når man tilslutt har fått på seg klærne blir man så glad at man ler høyt fordi det faktisk er noe godt i kjøleskapet, så blir man bråsint og fly forbannet fordi kjæresten har spist opp den siste servelaten for tre dager siden. Han skulle liksom vite at du ville ha den i dag, det spiller ingen rolle at den gikk ut på dato i forgårs, ALT er hans feil.

Hybelkaniner og flekker på gulvet blir et irritasjonsmoment utover dagen. Man har så lyst å støvsuge og vaske, men er veldig sliten for øyeblikket og orker ingenting. Da blir man sint fordi kjæresten ikke gjorde rent før du sto opp, at du nok hadde flydd i taket av støvsugeren som ble startet opp tidlig på morgenen spiller ingen rolle. ALT er fortsatt hans feil.
Tilslutt blir du oppgitt over den late fyren som nok helt sikkert er på jobb nå, så du fikser opp i rotet selv.
I noen minutter etterpå er du så lettet og glad over det rene gulvet at du smiler bredt. Så begynner du å gråte når du innser at det ikke tar lang tid før det ser helt grusomt ut igjen. En kort stund har du lyst å vri om hodet på katten og hunden, for ALT er deres feil. Dumme dyr! Og dumme kjæreste som skulle ha dyr, selv om jo katta er din. ALT er hans feil!

Så må man på butikken da. Det går fint og du stråler når du kommer hjem fordi du klarte en handletur uten å bryte ut i krampegråt offentlig. Du blir helt tom innvendig når du innser at du har glemt å handle halvparten av det som sto på handlelista. Vel, det var kjæresten som hadde skrevet på de ekstra tingene, så det er ikke så farlig.

Midt i dagens viktigste såpeserie begynner du å strigråte, men vet ikke hvorfor. Da gråter du om mulig enda mer, for makan til dumhet har du da aldri vært borti.
Når den verste gråten gir seg begynner du febrilsk å analysere alle dagens hendelser for å finne ut av hvorfor du er så lei deg. Til slutt kommer du til en konklusjon: hun ene gamle damen i køen på butikken stirret rart på magen din. Du bryter ut i gråt igjen og forbanner all verdens gamle damer og ønsker de dit pepper'n gror.

Pølser og potetmos til middag, det er alt du orker å lage i dag, dessuten har du dilla på potetmos, så kjæresten får ta til takke med det han får når han kommer hjem fra jobb den latingen som ikke engang gadd å støvsuge før han dro. Veldig fornøyd lager du maten og blir veldig sulten.
Kjæresten kommer inn døren omtrent samtidig som du konstaterer at du klarte å lage en klumpete og seig potetmos. Ikke engang det får du til, snakk om å være mislykket. Du setter deg ned på gulvet og hulker høyt før du begynner å gråte. Kjæresten som aner fred og ingen fare spør hva det er.
Du svarer at potetmosen er ødelagt, at du ikke får til noen ting og at ALT er hans feil siden han ikke kom hjem to minutter tidligere for å lage den fordømte potetmosen!!

Resten av dagen går i dårlig samvittighet og mer gråt, noen raseriutbrudd og kjærlighet til den dusten som holder ut med deg til tross for alle hormonene.