fant litt nyttig info om insulin resistens

Hva er insulinresistens?

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pankreas). Det gjør kroppen i stand til å lagre sukker i vevene. Kroppen bruker lagret sukker til energi - til å utføre arbeid.

Hos noen mennesker slutter vevene å reagere på insulin. Vi sier at disse menneskene er resistente overfor insulin. Hvis du har insulinresistens, vil bukspyttkjertelen øke utskillelsen av insulin til blodet, men det vil ikke bidra til å lagre sukkeret.

Insulinresistens henger nøye sammen med andre helseproblemer som diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og angina eller hjerteinfarkt (koronarsykdom). Når en person har flere av disse problemene samtidig, kaller vi det et insulinresistens syndrom.

Hvordan oppstår insulinresistens?

Når du spiser mer karbohydrater enn kroppen klarer å bruke opp med en gang, stiger blodsukkeret ditt. Kroppen oppdager dette og produksjonen av insulin øker. Den økte insulinmengden sørger for at overskuddet på karbohydrater lagres i cellene som fett til senere bruk, og blodsukkeret normaliseres.

Selv om insulinreguleringen i kroppen er avstemt i forhold til karbohydratmengden (glukose-mengden), er ikke dette et så finstemt instrument som man skulle tro. Hvis blodsukkeret ditt stiger langsomt, f.eks. etter inntak av sukkerarter (eks. stivelse) som langsomt brytes ned i tarmen, holder insulinproduksjonen tritt med tilførselen av glukose. Hvis du derimot spiser karbohydrater som tas opp raskt fra tarmen, eks. ulike typer søtsaker, stiger blodsukkeret mye før insulinproduksjonen rekker å øke tilsvarende mye. Kroppen lures til å tro at store mengder karbohydrater er på vei og store mengder insulin blir produsert. Når blodsukkeret er normalisert, vil det være insulin til overs i systemet. Det gir lavt blodsukker og du vil føle deg slapp og sulten, du føler behov for å putte i deg noe.

Det samme skjer når du spiser store mengder karbohydrater. Blodsukkeret øker langt mer enn kroppen klarer å forbruke der og da, overskuddet må derfor lagres i vevene som fett. Men lagringen tar tid og blodsukkeret går ikke særlig ned. Kroppen pøser da på med mer insulin, men egentlig til liten nytte. Lagringen går ikke raskere, og det blir overskudd på insulin i blodet også etter at blodsukkeret er blitt normalt. Det gir lavt blodsukker med ny trang til å putte i deg noe søtt.

Denne litt dårlige glukose-insulin-reguleringen gjør at kroppen etter hvert reagerer dårligere på insulin, og den innstiller seg på at oppjusteringen av blodsukkeret når det er lavt, kommer fra søtsaker som du spiser - ikke ved å hente sukker fra kroppens egne lager, dvs. fettmengden reduseres ikke. Kroppen vil altså heller lagre fett i stedet for å forbrenne fett. På denne måten svinger både blodsukkeret og insulinmengden mer enn hos normale. Og ved å måle insulinmengden vil legen finne at insulinnivået ditt er unormalt høyt i lang tid etter et måltid. Kroppen har begynt å ignorere signalet som insulinet gir. Det er dette som kalles insulinresistens.

Hvordan vet jeg at jeg har insulinresistens?

Det finnes ingen enkel prøve som kan si at du har insulinresistens syndrom. Hvis en eller flere av følgende faktorer gjelder for deg, kan legen mistenke at du har insulinresistens syndrom:

• En eller flere av dine søsken eller foreldre har fått diagnosen diabetes
• Du har hatt diabetes (eller forhøyet blodsukker) under svangerskap
• Du har fått påvist tilstanden polycystisk ovariesyndrom (PCO)
• Du har et blodsukkernivå som ikke er høyt nok til å si at du har diabetes, men det er høyere enn normalt. Det betyr at du har økt risiko for å få diabetes
• Du er overvektig
• Du har mere fett rundt midjen enn rundt hoftene. Dvs. at om du måler omkretsen, er den større rundt midjen enn rundt hoftene/baken.

Hva kan jeg gjøre med insulinresistens?

Hvis du lever sunt, kan du unngå å få de sykdommene som utgjør insulinresistens syndromet. For å leve sunt bør du gjøre følgende:

• Prøv og hold en sunn vekt - dvs. du bør unngå å bli overvektig. Legen kan gi deg råd om kosthold og fysisk aktivitet som kan bidra til det. Du kan beregne din kroppsmasseindeks her.
• Vær fysisk aktiv. Bruk kroppen din. Ved å gå eller sykle minst 30 minutter hver dag vil du kunne unngå insulinresistens syndromet. Andre typer fysisk aktivitet hjelper også.
• Spis rikelig med frukt og grønnsaker, dvs. mye fiber. Kost med høyt fiberinnhold bør være en fast del av kostholdet ditt. Du bør spise flere måltider om dagen med frukt, grønnsaker eller helkornbrød - hver dag.