drømmen om et mirakel

kjenner jeg er så sykt spent. det gjør vondt. nå må jeg jo si at denne mnd har gått bedre en sist aih vi hadde. for da var jeg koko fra inseminering å i 14 dager til neg test.
nå har jeg klart å fokusere på andre ting. holde meg opptatt. tiden har gått fort. har klart å ikke leite etter symtomer. eneste jeg har nå er at puppene kjennes tunge ut. ikke veldig vonde, bare sånn hormon pupper i vondt, men de er tunge?
ellers klarer jeg å ikke kjenne etter. for blir jo sprø av å gå å kjenne etter. å siden el sprøyta jeg tok er rein hcg så vil jeg jo få symtomer.
det sa iallefall legen.
så da er det enda dummere å gå å kjenne etter, for garantert at man finner symtomer da.
men idag kjenner jeg meg veldig spent. har enda en ro i kroppen, men er jo spent.
å så lurer jeg veldig på, siden legen var så sykt optimist, er det kun derfor jeg er roligere å har stor tro?
eller er det fordi jeg bare tror å vet at det har klaffet?
huff..
nei, jeg har jo en god følelse vær mnd egentlig.
så vi får bare vente å se.

nå har jeg to venniner da med termin i oktober.
så hadde vært syykt morro med klaff nå, så hadde jeg hatt endel venner å gå gravid med å barn på samme alder..