nok et nederlag

Men.. det går overaskende fint.
synes det er litt skummelt hvor likgyldig jeg er blitt.
før når jeg testet skalv jeg som et aspeløu.. jeg var redd, spent, nyskjerrig, osv.. å gråt når testen var neg.
nå er det liksom.. teste.. meh.. hvorfor gidder jeg.. den er jo bare neg likevel,
testet på fredag. 14 dager etter eggløsningen.
litt tidlig i forhold til innsett på tirsdag. men.. ja.. ville bare.
å når det nå kom blod når jeg skulle legge meg igår kveld. ja da er det nok en gang over.
men det går liksom helt fint. jeg regnet med dette.
skal ringe Porsgrunn imorra. kanskje det blir nytt innsett alt om 14 ich dager.
så får vi se.
å så skal jeg å min kjære få snakket å tenkt litt. for det blir jo å gå over til pride kurs å tenke i Fosterhjems banene ettervært. må bare prate litt med nav, ang når jeg er ferdig  med ufør utprøvingen.
å så er det å kontakte bufetet å melde seg på kurs.
kjenner at heg har mer å mer troa på den løsningen.
selvfølgelig håper jeg jo at et av eggene våre kan klore seg fast, men etter 8 år å 3  mnd som prøvere, 6 år som aktive prøvere, og 4 år å 4 mnd som prøvere med hjelp i form av hormon piller, sprøyuter, insimeneringer, prøverør osv.. så kjenner jeg at ja..
det tærer på.
det tar på å så ofte gå på hormoner, så ofte gå å håpe, tro, ønske..
men gi opp.. det har  jeg enda ikke tenkt et sekund..
jeg gir ikke opp håpet om å en dag kunne bli kalt MAMMA.
det skal skje :D

sangen min om denne prossessen. altså ikke min sang da. men som jeg finner trøst i, synes er fin osv.
en dag skal vi å klare det.

En fin sang HER

ha en fin dag folkens.