Nok en drøm knust

Idag ringte de igjenfra fosterhjemstjenesten..
de hadde snakket med legen.. de hadde ikke endret mening. pga depresjon med tilbakevenende effekt fra 2007 - 2010 så var de redd det skulle blusse opp.. ja jeg har vært trist pga dødsfall å gang på gang skuffelser ang det å ikke få barn..
når de nå "tar fra oss" denne muligheten å.. så blir jeg jo knust igjen.. nok en drøm som smuldrer opp som sand forran meg..
Jeg skjønner han fra Fosterhjemstjenesten.. habn gjorde sitt.. men hele teamet på huset der var vist enige i at vi var for risikable.. jeg skjønner de må være strenge å jeg vet at det er tøft psykisk og ysisk med fosterbarn. men jeg føler det likevel blodig uretfersig.. for jeg har aldri vært depremert uten grunn og pga uforklarlige saker. jeg har hatt kraftioge grunner til å værre mega lei meg.. det burde da vise styrke og ansvar at jeg tok tak i det å fikk prateet med noen. så jeg skulle bli bedre,, men vistnok så ødla det. jeg tenker  bare at tenk om jeg ikke hadde gått til sammtaler, da hadde ikke dette vært i mine papirer å jeg kunne da blitt fostermor..
hvordnan skal jeg foholde meg fremmover da.. ny runde prøverør, hormonene der gjør meg deprimert.. men det er jo pga de hormonene.. jeg prater litt med noen da å, å så kommer jeg meg over det..
i 2010 fikk jeg min første å eneste posetive graviditetstest å.. i 3 dager var den positiv.. å så begynte jeg å blø.. ja jeg ble lei meg.. det er da normalt??
jeg kjenner iallefall at jeg ikke er  klar for prøverør oppi jula. alle de hormonene i jula det orker jeg ikke..
Men jeg har så behov for å ha noen å øse ut av min kjærlighet på, noen å ta vare på å være gla i..
Jeg har sååå lyst på hund..