Det har skjedd litt siden sist oppdatering. jeg prøver så godt jeg kan å holde meg til 100 dagers prosjektet. men er ikke mye jeg har gjort de siste dagene. så føler jeg jukser meg litt igjennom det. klarer en aktivitet eller 10 min med noe.. men ikke mer. å det er jo ikke akkurat mye.. . jeg homper på krykker. pga ankelen er på tryne. var hos legen, så akutt poliklinikk å rønken. å de låvet meg time til MR innen 27 jannuar.. det er imorra.. Ikke fått noe inkalling enda..
så det låver jo godt. ikke vet jeg hvor jeg skal ringe for å purre heller siden henvisningen ble sendt både til sykehuset å rønkensenteret.
så da går jeg bare her å venter.
på torsdag skal jeg til legen min. så da kan jeg spørre om hun kan purre på.. men vet ikke om jeg vil i MR nå. for imorra begynner jeg på sprøyter.
Da er det egg lage tid. vil ikke forstyrre eggene med MR stråler osv.
er kjempe spent på dette forsøket. gruer meg til utak. er veldig spent på babyklister dråpene om de funker under rugetiden. det skal jo hjelpe et egg å feste seg.. er å spent på teste tid. men er på en måte merkelig rolig å..
For en tanke har tatt rot i hode mitt. å den blir sterkere for vær dag. å det er at i løpet av 2016, året vi er i nå. så blir jeg MAMMA.. på et eller anna vis. for vist dette prøverørs greia funker denne ganga blir termin ca november. altså BARN I ÅR. å går det ikke denne ganga. så setter vi STREK å vi skaffer oss valp.
Jeg har alt vært i kontakt med et par kenneler som venter valper i vår.
slik at jeg har en reserveplan om det ikke går.
Den tanken er ganske god. for blir det ikke menneke baby på oss. så blir det et pels barn på oss.
Da skal vi få oss corgi valp.
FOR ALL DEL.. jeg ønsker jo virkelig mest en baby.. et barn som er ESPEN og MITT sitt. det er jo drømmen min. MEN er GODT å være der nå at jeg likevel kan glede meg til valp. For da HÅPER jeg at SKUFFELSEN blir noe letterte å håntere. vist det på nytt blir neg test å mensen kommer.
For jeg KOMMER til å FALLE i KJELLEREN.. jeg kommer til å bli KJEMPE SKUFFA å LEI MEG.
Det er ikke til å stikke under noen stol det. det er ikke vits å prøve å lure meg selv. vist det ikke går nå. så skal vi SETTE STREK. å tro meg.. det kommer til å gjøre VONDT.
det vet jeg veldig godt. men sammtidig så gleder jeg meg til å få valp. jeg gleder meg til å oppdra å trene hunden.
Jeg har alt tenkt på endel navn.. osv.
Heheh.. ja jeg er rar.. men dette er min trøst i hele greia. å kanskje også min hjelp. for jeg er AVSLAPPET på en helt anna måte i både kropp å sinn. for jeg vet at noe bra skjer uansett. På den ene eller andre måten skal vi få en baby.
Om det blir et pels barn eller menneskebarn gjenstår å se. å det vet vi om litt over en mnd tid.
Det er virkelig SKREKKBLANDET FRYD. litt sånn første dag i resten av våre liv følelse. altså.. når vi får svar på testen om ca en mnd.. så er det starten på resten av våre liv.
da skal vi enten begynne å planlegge barnerom, handle inn baby ting. å se på fremtiden som en familie med baby. å legge planer osv etter det.
Ellers så kan vi legge baby drømmen bort å på en måte likevel endelig begynne å planlegge livet. for nå har vi LEVD PÅ VENT I 10 ÅR å vi er slitne. iallefall jeg. jeg vil kunne planlegge at neste år reiser vi dit å dit med de å de. det har ikke vi kunnet på 10 år. for vi har ikke vist om jeg er gravid da, eller om vi har en nyfødt da osv.. vi har ikke kunnet planlegge langt frem.
Det er en av grunnene til at vi nå setter strek. vi er LEI av å LEVE PÅ VENT.
så.. går det ikke nå. så får vi oss valp å jeg vil bli mor likevel.
for da må jeg opp på natta å ut med valpen på do. jeg må nok tørke opp tiss å bæsj mens valpen lærer å bli reinslig.
jeg må lære den rett å galt. øve på manerer osv. Så ja. det er en hund. å ikke et menneske å den skal oppdras som en hund å ikke som et menneske. men den vil likevel bli babyen vår.
så alt i alt. jeg er KJEMPE SPENT.
jeg kryssr alt jeg har for at dette er GULL EGGET. at denne ganga skal det gå.
jeg håper dere som leser å krysser fingre for oss.
tenker på oss å ber for oss.
Dette er siste forsøket vi skal ha. Det er NÅ eller ALDRI..
det er SKIKKELIG SKREMMENDE.
derfor er jeg gla jeg har en flott å fin trøstepremie klar.. det å skaffe oss valp.
Hei hei.
SvarSlettEr inne å leser bloggen din med jamme mellomrom, og kjenner meg veldig igjen i dine beskrivelser om livet på vent... vi er et par som har prøvd i ca 9 år å bli gravide, og veit alt om hvordan det er å ikke kunne planlegge ferier, komserter osv. Vi skaffet oss hund for snart 6 år siden, og den er et blitt et kjært familiemedlem vi ikke ville vert uten! Jeg skal nå krysse alt jeg har for at dere får deres aller største ønske oppfylt, og da blir det kanskje både menneskebarn og loddent barn?!:-)