Barnløshet i hverdagen:

fant inne på mammanett forumet å synes det var så riktig:D

"Vi har alle hørt at det å være ufrivillig barnløs er en psykisk belastning og for å ikke glemme det å gå igjennom et prøverørsforsøk. Allikevel fokuseres det mest på alle mulige teknikker som hjelper oss i å få barn. Doser med hormoner, eggkvalitet og slimhinner er kjent stoff. Det er nemlig så konkret og lett å forholde seg til. Men det som skjer oppi hodet vårt, på det psykiske plan, det må vi greie opp i selv.
Det skjer en hel masse med oss på det psykiske planet når det gradvis går opp for oss at det å lage barn ikke er gjort på en lørdagskveld. Vi opplever dette med vantro og tvil. Det er vanskelig å godta at noe er i veien med en av oss eller begge, og det er også lett å fornekte problemet. Det går nok neste måned og slik kan man holde på en del måneder.
Vi opplever selvsagt barnløsheten forskjellig. Intensiteten og smerten vil også avhenge av hvor lenge man er ufrivillig barnløs. Veldig mange blir gravide på naturlig måte før utredningen er avsluttet eller behandling startet. Andre vil ikke vente på de lange køene ved norske sykehus og reiser til utlandet i det diagnosen foreligger. Mange av de er heldige med behandlingen ved å bli gravide fort. Men dette gjelder ikke alle, det er ikke uvanlig at en utredning / behandlingssituasjon går over 6-7 år. I en så lang tidsperiode blir den psykiske smerten i perioder stor og hverdagen kan oppleves svært tung.

Det er viktig å ta den psykiske delen av barnløsheten på alvor. Barnløsheten blir nemlig ikke borte av å late som den ikke er der. Ved å fortrenge den kan man heller oppleve å bli overveldet av sine reaksjoner når andre får barn, i en barnedåp eller andre situasjoner. Det er viktig å prøve å være sammen om barnløsheten i parforholdet. Bruke tid på å snakke sammen og forstå hverandres reaksjoner. Når vi har kommet dit at vi ønsker oss barn sammen, så er vi også ufrivillige barnløse sammen.

Kvinner og menn reagerer ofte forskjellig og det må være rom for begge. Det finnes ingen riktig måte å reagere på, men din og min. Jentene sier ofte at de har det verst fordi de opplever det fysiske med menstruasjon, hormoner og egguthenting. Men vi skal ikke glemme at det er minst like vondt å se den man er glad i gå igjennom så mye fysisk smerte uten å kunne gjøre noe med det. Utredningen kan avsløre hvem sin "skyld"det er at man ikke får barn.
Skyldfølelse og dårlig selvbilde kommer gjerne i farvannet av dette. Det er vonde tanker og følelser som det er godt å få snakket om og føle seg respektert for å ha.

I perioder har vi behov for å legge barnløsheten på hylla. Da er det viktig å gjøre det, da vi trenger å hente oss inn av og til og få overskudd. Oppleve det positive i livet og ha tid til hverandre og det å være kjærester. Det er nemlig positive ting i livet selv om vi ikke får barn. Det er ikke så lett å se det positive når man er langt nede, men det er der. Før vi startet med å prøve å få barn hadde de fleste av oss et tilfredsstillende liv med venner og aktiviteter. Prøv å finn tilbake til de tingene du før satte pris på og gled deg over det som er å glede seg over i livet. Det kan være lurt å bestemme seg for at nå skal vi ta en pause til etter sommerferien. I mellomtiden da skal vi reise bort på ferie og "glemme" barnløsheten. Vi får ikke barn av å tenke på det hele tiden. Det kan være viktigere å samle overskudd til f. eks ny behandling eller mer utredningen. I slike faser vil det være umulig å stenge barnløsheten ute.

Det er også viktig å snakke med sine venner, da de ofte er usikre på hvorledes de skal oppføre seg i forhold til oss. Omgivelsene vil helst ta hensyn til den vanskelige situasjonen barnløshet er, men vet ikke alltid hvordan de best tar hensyn. De fleste av vennene har ofte barn og vil kanskje skåne oss ved å la være å invitere oss med på utflukter o.l. Det kan oppleves sårt å bli satt utenfor et fellesskap. Det som ble gjort for å ta hensyn oppleves ikke alltid like hensynsfullt. Ved å snakkes om det og fortelle hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs vil det bidra til at det taes riktige hensyn. I tillegg kan man også oppmuntre vennene til å spørre hvis de er usikre på hvordan vi vil reagere på ulike ting. Mange kvinner synes f.eks det er vanskelig å få vite at venninner er gravide. Det kan gi dem en skikkelig nedtur og det kan bli vanskelig å forholde seg til en slik nyhet når den blir servert på en fest eller ute på byen. Vi kan ikke forhindre at andre får barn, men vi kan påvirke slik at de forteller oss nyheten på den måten som er best for hver enkelt av oss.
En balansegang mellom fokus og ikke fokus på barnløsheten er ikke lett å få til. men er verdt et forsøk. Det aller viktigste er åpenhet til deg selv og ektefellen / samboeren"!

Porsgrunn, tanker å føleser

Det nærmer seg dagen vi skal til forsamtale i Porsgrunn. det er så spennende å jeg kjenner meg nervøs asså. gleder meg men gruer meg å. er så spent på hva de sier ang vekta, hva mannens svømmerprøve sier, de har jo fått toppkarakter de andre gangene, men nå har han jo blitt skutt i pungen med paintball gevær, så hvem vet. huff asså..

så lurer jeg på
i brevet står det at vi skal fylle ut litt diverse, hvor lenge samboerskapet har vart, hvorlenge vi har vært prøvere osv.
å så står det: LEGG VED ET BILDE AV DERE..
whyy?? hvorfor skal vi ha med et bilde av oss?
det forstår jeg ikke helt kjenner jeg. blir super nyskjerrig på hva de skal med bilde, skal bilde av oss stå ved siden av koppen med egg å sperm i så vi på et eller anna plan kan heie? hehe
jeg har skrevet ut dette bilde:


er dette et greit bilde? er det brukbart? blir helt forvirret jeg

kjenner det er så rart å ha slike blandede følelser for det møte. det er jo dette jeg vil, det er dette vi har ønsket oss lenge, en baby, å få hjelp, men det er så skummelt på samme tid, masse hormoner, masse penger, masse jobb å styr å kjøring å hormoner, å stress å hormoner, å for å ikke snakke om hormoner, hva om det ikke klaffer? jeg blir jo et hormontroll på pergotime liksom, dette er jo litt mer heavy saker.. skummelt..

drømmermye om baby for tiden, det er jo mitt innerste ønske, å starte en familie med mannen. så håper virkelig at det skjer snart. så hvorfor er dette da så skummelt? og nervepirrende?
hmm

mensen hormoner på aveie

vræl hoppe å drite, er så sykt kvisete for tiden. leeenge siden jeg har vært såå kvisete, skal ha mensen strax. idag er det 28 dager siden sist. men uten hormon hjelp har den aldri kommet før 30 - 32 dager da. men fy søren å mye mensen kviser jeg har denne mnd, er helt ubeskrivelig. ikke hatt kviser på leeenge, kanskje en liten ubetydelig en rundt mensen.. men dette er liksom 4 gedigne vulkaner å 10 små rundt..

14 dager til

wrrææææl
odag er det 14 dager til vi skal til Porsgrunn., jeg ville jo være under 100 innen da, men det ser mørkt ut, men men, har fått forståelse av at man ikke begynner behandling rett etter det møte uansett, så da får jeg jo litt mer tid på å komme meg ned enda mer i vekt.
det er skrekkblandet fryd å skulle til Porsgrunn..
det er rett over 2,5 tinme å kjøre å timen er kl 09.00, det blir skummelt å hørw hv de har å si, det blir spennende å se hva de sier ang vekta, tenk om jeg må ned mer før vi får hjelp, har vi pengene som trengs?
hjelpes å mye rare spørsmål som flyr i hue mitt for tiden, er sååå spent kjenner jeg
men gleder meg masse sammtidig

wrææææææææææl

oooh, spennende asså.
fikk brev fra Porsgrunn idag..

Time til sammtale/undersøkelse mandag 12.09.2011 kl 09.00
duuu å du å jeg gleder meg, men er såå spent på om jeg veier lite nok.. er jo ikke nådd bmi grensa enda.. å håper viiirkelig at jeg klarer 2 - 3 kg innen 12 september. magler bare rett over 1 kg til bmi grensa, men vil helst være litt under den å liksom.
ååå det kiler i magen bare jeg tenker på det altså:D hehe.. wee..

tenker

jeg er så spent selv på når jeg hører fra Porsgrunn igjen. de sa: vi sees til høsten. så lurer på når inkallelsen til forsamtalen kommer
nå er jeg 1,9 kg unna BMI grensa så det nærmer seg
kjempe spent på om jeg når bmi grensa før jeg hører fra de.
tenker myye på baby for tiden å skulle virkelig ønske det snart skjedde noe asså

det nærmer seg

nå har jeg gått på ketolyse i 16 dager, det har resultert i - 4 kg:D det er jeg knall fornøyd med:D har nå 2,1 kg igjen til BMI grensa for prøverør, så det nærmer seg med stormskritt:D å det gleder meg masse:D