den store dommedagen

Våknet før klokka til mannen ringte. ca 05.45, så spent. kjente kvalmen å greier.
skjelven gikk jeg ned på do, fant frem testen å tisset i en kopp.
ventet 5 min som det sto jeg skulle. å kikket på testen..
blenda hvit.. så negativ som den kunne blitt.
TYPISK å forventet.
ringte Porgsrunn. snakket med de, skal jo ringe de med resultat test dagen. fortalte hvordan blødniger jeg har hatt å at testen var negativ.
fikk beskjed om å fortsette med medesiner, og ta ny test til fredag.
er den enda negativ til fredag. da er det over.
for de medesinene jeg tar kan tydeligvis holde igjen blødningen. så kan være pga medesinene at jeg blør så lite.
FANTASTISK.
så da klarte ikke korppen min å holde på våre to nydelige isbjørner  heller.
eller, har kanskj 5% håp enda om pos test til fredag. men tviler.
så da er det å ringe de igjen til fredag. å så er det vel å settes opp på nytt forsøk i oktober.
når skal det bli vår tur?
hvorfor vil ikke eggene festes i livmoren min? på Ultralyd osv så sier jo legene at livmoren min er så fint. jeg blir sprø.
å jeg VET VEL EGENTLIG at det ikke er min feil. men jeg føler likevel det er meg som mister babyene våre vær gang. for det er min kropp som ikke klarer å holde på de.
men som min mann sier. vi har flere  kjærlighets barn i frysen. slaget er ikke tapt. å at jeg er tapper å sterk.
jeg er nok sterk fordi jeg har en så FANTASTISK mann som jeg har.
han er så stødig. han er så trygg å rolig.
jeg vet seriøst ikke hvordan jeg hadde vært eller "hva" jeg hadde vært vist ikke Mannen min hadde vært akkurat den han er.
jeg ELSKER virkelig den mannen.
håper virkelig at det en dag er vår tur.