Da var det en slik dag at jeg bare trengte å lufte litt tanker.
jeg går på kurs. kurs i å lære å mestre depresjon.
vi lærer om en A - B - C - D modell.
der A er en situasjon, B er tolkningen din, reaksjonen din, C er konsekvensen. å D skal inn å rense B og liksom etter nøyere innblikk, finne ut at det var kanskje ikke så ille likevel.
eksempel:
A:
å gå på butikken
B:
jeg gruer meg, det er skummelt, orker ikke treffe folk, tenk om noen kjente ser meg å ikke vil prate.
C:
jeg blir kvalm, svett i hendene, gruer meg å velger kanskje å ikke gå, eller går men er redd
D:
har jo gått i butikken mange ganger, har det egentlig noen gang skjedd noe?
det gikk jo bra.
Men de snakker så mye om sånne "små" problemer. jeg vet at folk sliter med slike ting. å da er de problemene virkelig store.
Men når alle eksempler vi lærer om er gå i butikken, kjøre bil, gå i et møte osv.
ja jeg gruer å for møter da.
men så får vi hjemme oppgaver. vi komme på slike ting fra vår hverdag. å fylle inn i ABCD modellen. forsige uke skulle vi det. å den uka fikk jo vi besøk av bufetat. det var noe jeg gruet meg til. så jeg skrev inn det i min abcd modell
mitt eksempel ble:
A:
Det kommer folk fra Bufetat ang fosterhjem
B:
Redd for autoritær personer, hva om de ikke liker oss, hva om ikke vi kan bli fosterhjem, pga min helse, pga de ikke liker oss?
C:
Jeg blir nervøs, jeg blir redd, ser for meg at vi kanskje ikke kan bli fosterhjem, hva om ikke det heller er vår løsning på å få barnelatter i stua. Hva skjer om ikke pøverør funker, å så får vi ikke lov å bli fosterhjem heller?
D:
????? hvordan skal jeg finne en pos vinkling på det? en løsning, en annen vinkel å se det fra?
får vi ikke barn, så er det da ingen pos vinkling uansett.
Klarte ikke helt å liksom finne noen D jeg da.
å når de spørr etter eksempler, klarte jeg ikke si mitt. for det er så stort. å alle andre bruker liksom
gå på butikken, gå på trening, kjøre bil osv som eksemlper.
hvoordan i alle dager skal jeg kunne komme med det eksempelet da?
men jeg vil jo gjerne lære, se andre måter å tenke på osv.
Er bare ikke så lett å dele på et kurs med 7 andre fremmede liksom.
så jeg sa bare at min eksempel var det å gå på butikken.
jeg har stått på venteliste siden mai på å komme inn til sammtaler der på hjørne. å nå fikk jeg høre at jeg kommer inn etter kurset. men det er jo min 6 uker til. er 6 ganger igjen med kurs. men er 4 uker i strekk. de to siste gangene skal fordeles litt ut. så er nok over 2 mnd til.
Å jeg kjenner meg selv igjen.. vi nærmer oss november, desember, jannuar.. harde mnd vært år.
tunge mnd. hadde vært greit å kunne kommet inn til en sammtale nå.
Ikke det at jeg ikke føler jeg kan snakke med de rundt meg. for det kan jeg.
Men er så lett, trenger ikke tenke noe, bare pøse ut alt, en får tømt seg mer om man kan buse ut med alt å ingenting til en utenforstående. som man ikke forholder seg til utenom. Kan si alt som er på hjerte, teit, mindre teit å lurt. hehe.
Men igjen. Jeg er heldig som har de jeg har. Mannen min, som er der for meg alltid. min klippe, min trygghet. Han får meg alltid til å smile, får meg i godt humør, er der for meg. Elsker han.
Har ei mor som er fantastisk. stiller alltid opp. har alltid en god klem. å heier på oss.
en svigermor som å stiller opp, har gode klemmer.
gode venner med smil på munnen, latter, trøst osv.
jeg er heldig.
så over til hva bloggen egentlig handler om :D
Nå fikk jeg mensen igår / idag ish.
å skal nå da på ul 25 okt.
så er det å begynne på el tester å se om jeg får meg en Egg løsning av meg selv.
blir spennende det. kjenner jeg ikke har for stort håp på at akkurat denne mnd skal jeg faktisk få en el av meg selv. Men.. det skal bli knaløl morro å finne ut av da :D
Åååå, Torun da!
SvarSlettJeg føler så med deg! Både med depresjon/angst (for jeg tror du har litt av det også) og barneønsket.
Jeg kan ikke si så mye om det med barn, men det andre kan jeg ganske masse om.
På neste møte:
A: Jeg skal på møte. Der skal jeg fortelle mine innerste tanker og redlser for villt fremmede mennesker.
B: Dette skremmer meg. Jeg er faktisk livredd. Jeg er redd for hva de vil si, hva de vil tenke...om meg...
C:Jeg blir matt, svimmel, sliten....Jeg har en backup med en "simpel historie, som egentlig bare skummer overflaten". Men jeg vet jeg trenger å åpne meg og fortelle om det som egentlig er tankene mine - mine redsler. Men jeg tror ikke jeg tør.
D: En fortalte meg en gang denne historien til meg på bloggen min. Denne personen fortalte meg også noe annet. At når man tør sette ord på redslene blir de plutselig mye mindre. Nesten helt ufarlig. Personen fortalte også at det alltid vil dukke opp nye ting man er redd for, engstelig for, og at de aller fleste av disse redslene nesten bare er inne i sitt eget hode. At det er vanskelig å se ut over seg selv når man føler at alle dører rundt en er i ferd med å stenges. Som om man står i et rundt rom med hundre dører...hver dør er en mulighet, en rettning livet kan ta...Når følelsen av å stå i det rommet og ser at dør etter dør lukkes fordi man ikke tør åpne dem og gå inn, og det blir mindre og mindre lys i det rommet, da føler man seg trengt inn i et hjørne, man føler seg fanget, og da slår kroppen og hjernen seg inn i forsvarsposisjon, og nye panikktanker spinnes i fantasiens verden. Denne personen sa at jeg utfordres til å åpne en av dørene. Det spiller ingen rolle hvilken, bare åpne den, gå inn i rommet der mulighetene venter, der man må gjøre noe man ikke tør. Kjenn på følelsen det gir deg å ha gjort noe du ikke turte - det trenger ikke være den skumleste døren. Når du har kjent på følelsen og finner ut at det gikk bra (det går alltid bra!), så kan du åpne en til, og en til...Fokuser på å tørre ting som egentlig skremmer deg, som du tenker at aldri i verden om jeg tør dette. Det kan være det å fortelle dine innerste tanker til fremmede, gå på butikken, eller andre ting som for andre er små bagateller, men som for deg er å bestige verdens største fjelltopp. Etterhvert som du tør mer og mer vil du kjenne at du føler deg sterkere. Du har mestret noe du ikke trodde du kunne. Og det gikk helt fint.
Når du kjenner at du blir sterkere vil du også oppleve at du ikke er så redd for hva alle andre tenker og tror. Fordi du vet at du allerede er god nok akkurat som du er. Alle andre ser det, men det er vanskelig å se det selv der du er nå. Og, det er klart at det er dødsskummelt å ha folk fra offentlige etater på hjemmebesøk. For tenk om de sier NEI! Men vet du hva? De er der for å hjelpe deg. Dersom den som er på hjemmebesøk hos dere ikke sier det du mest ønsker å høre - spør hva kan jeg gjøre bedre for å få de ordene jeg ønsker meg. Det er også en fin hverdagsøvelse. Hva kan jeg gjøre for å bli en bedre versjon av meg selv? Bare du vet svaret på det, men jeg tenker at å gå inn en av de dørene jeg nevnte over er en god start....
are tenk dette neste gang du får en "Hva nå, hvis at, hva så - tanke": Når en dør lukkes betyr ikke det slutten, det betyr begynnelsen på noe nytt - for en annen dør vil vente der på deg, åpen og lys, du må bare tørre å gå inn...
Ønsker deg masse masse lykke til!
takk for mange kloke å fine ord Anonym. veldig synn du er anonym da ...
SvarSlettMen.. ja.. ser hva du skal frem til. men om ikke jeg kan forandre på meg for å få de ordene jeg mest ønsker hva da?
om jeg har en kropp som ikke funker, å det er kroniske lidelser man ikke kan bli frisk fra. da kan man jo ikke finne ut hvordan man kan forandre seg slik at man blir frisk liksom..
å jeg tørr å åpne meg.. men til en å en.. derfor jeg så gjerne vil inn til sammtaler.
dette kurset er liksom mer overfladisk for å lære hvordan leve med depresjon. men jeg trenger å tømme mine bekymringer en plass.
men det med å åpne dører som er skummle. det vet jeg funker. jeg har drevet å gjort endel slik_: torunn gjør ting hun egentlig ikke tørr :D hehe. gått over hengerbo, gått igjennom lav, tang liten tunell osv. piss redd mens jeg gjør det. men sååå digg etterpå.
sabla synd du er anonym.. skriv gjerne hvem du der :D
men tusen takk for gode ord :D