Fikk spørsmål på mandag formiddag om hvordan det gikk med meg..
å jeg svarte det går overaskende bra. å det føler jeg det gjør. Men jeg har lært at noen ting bare ER.. å det er uretferdig, dårlig gjort, det er til å bli sint å sur for osv.. men kan ikke bruke av tiden min på det.. så det bare er..
Men.. har vel litt om litt merket at noe er det.. jeg er ikke helt meg selv. jeg prøver.. å jeg driver ikke skuespill. for jeg føler meg veldig ok.. Det som jeg selv føler er det værste nå er å vente på å se om vår lille gutt overlever. for klarer valpene seg blir det valp i april. men den minste han valpen var 1/3 av fødselsvekta å den andre var sa 1/2 av fødselsvekta. så de er jo skummelt små enda..
Men.. etter å ha vært på besøk hos ei vennine igår. der jeg alltid koser meg. vi scrapper å koser oss.. så har det slått meg at kanskje ikke alt er helt ok.
jeg elsker å være med de jentene å scrappe og kose oss. men igår bare følte jeg meg utenfor. å de gjorde INGENTING for at jeg skulle føle det slik.. det vare var slik.. uten grunn.. teit.. men ja.. det endte med at jeg rett å slett dro hjem tidlig. for jeg følte meg ikke tilpass. jeg har snakket med de. å de er jo bare gode. å jeg sa at det var ikke noe med de. det bare VAR.. jeg vet enda ikke hvorfor.. men tror kanskje bare ikke psyken min er helt der, at flere jenter å kjas mellom flere funker helt.. tydeligvis..
å når jeg satt der å tenkte på hvorfor føler jeg meg utenfor så kom jeg til å tenke tilbake på mandag.. dagen jeg fikk tlf en..
Eneste jeg gjorde fra jeg sto opp til Espen kom hjem var å sitte på sofaen. så ikke på TV engang.. bare satt der. kikket på face på mobilen. lå på sofaen med pledd å holdt rundt en bamse. gråt ikke.. smilte ikke.. jeg bare var.. det er helt ulikt meg.. Så ja.. Noe er det tydeligvis. men så fort mannen kom hjem fra jobb så er alt mye bedre. vi tulla å så på tv og spiste middag å hadde det fint på mandag vi. Så er liksom ikke det at jeg tror jeg har det så ille.. for det har jeg ikke.. men at.. ja.. det er en prosess.. en tanke som må synke inn litt å litt.. å så sette seg.. vi kommer til å bli uten barn. vi blir aldri en familie med oss og barna våre.. Det er jo noe envær person drømmer om.. å gifte seg å stifte familie osv.. Nå må vi legge nye planer for fremmtiden. å den ene er hund.. Å jeg gleder meg sykt.. Nå må bare valpene klare seg!!!
neste plan er vel kanskje å bruke mer tid på å reise litt..
bruke mer tid på å være oss..
jeg vet ikke hvordan jeg skal planlegge livet fremmover. for det har hele tiden vært barn i min fremmtidsplan.. Jeg må omstille meg.. Jeg elsker mannen, så jeg vet at vi to har det vi trenger. vi har hverandre. å for å bruke et rim som bestis en dag sa.. hva skal vi med andre, når vi har hverandre :D
å Jeg er mega heldig som har Espen.. det har vært dager i disse årene jeg har spurt han rett ut.. om han vil gå.. om han vil gå fra meg å heller finne seg en kone som kan gi han barn, ei kone som er frisk nok til å kunne jobbe så økonomien å hadde vært bedre. At han fortjener ei bedre kone. Men da er han VERDENS BESTE MANN og svarer at for han er ikke barn det viktigste. det viktigtse for han er at han har MEG.. åååå jeg er så heldig..
ja.. så dette er litt hvordan det går..
jeg føler det går bra.. men jeg vet ikke helt.. på en måte..
skjønner?
Har vert gjennom samme prosess selv, og prøvde å slå meg til ro med at det ikke ble barn på oss. Mange vanskelige tanker og mange mange netter med mye gråting for meg selv.
SvarSlettJeg ser at du nå jobber med deg selv for å klare å endre tankemønstret fra: vi håper, til nå er det over! Men det er kanskje vanskelig å slå seg til ro med at man aldri skal få oppleve det å få gå gravid og det å få barn? Det er i såfall ikke vanskelig og forstå! Men det finnes alternativ. Vi kom over et tvprogram om eggdonasjon (som ikke er lovlig i Norge), og vi grublet lenge og vel på om dette kunne vere noe for oss siden dette også er en prosess som både koster penger og tar tid (for ikke å snakke om hvor krevende det er psykisk) Men vi fant ut at vi ville prøve, og på andre forsøk fikk vi det til:-) for 3 uker siden kom verdens fineste lille jente til verden, og vi har blitt mamma og pappa etter 8 år med prøving! Det er kanskje ikke noe for dere, men det kan jo også vere at dette er løsningen for dere også.