dommedag imorra

Det føles iallefall som dommedag. jeg er så spent. men har så stor følelse på at det ikke er klaff nå heller.
men jeg tviholder på håpet, jeg kan da ikke ha så uflaks, at det ikke skal gå nå heller? hvor mye fælt skal en person måtte igjennom?
først så blir familien min halvert. dødsfall etter dødsfall treffer vår familie.
Å nå skal ikke jeg kunne bidra til å øke familien igjen. det synes jeg er helt forferdelig.
men.. nå er det slik at ikke alle får det til så lett.
nå håper jeg inderlig det er klaff å at jeg bare føler feil.
å om ikke. så gir vi ikke opp. vi har jo 6 flotte egg på frys.
da blir det nytt forsøk til neste år.
det er lenge til da. men sånn er det bare.