nedturene

fikk et spørsmål i et forum jeg er i.

hvordan takler du nedturene, etter forsøk, hvordan kommer du over skuffelsen med at det ikke lykktes denne gangen heller..

å mine fingre skrev:

ang nedturene så har nok jeg gått inn i litt sånn, vet ikke hva jeg kan kalle det, men vakum er et godt ord.
har vært hos psykriatisk sykepleier nå for ikke så lenge siden. jeg kontaktet de igjen siden jeg  mistet tante å onkel i vår å taklet det dårlig. tankene på alt kom tilbake. alle jeg har mistet å savner, alle de gangene jeg spent har tisset på pinne å fått neg test. alle gangene mensen har kommet uten å være velkommen osv. å siden jeg skal igang igjen med hormoner, så kontaktet jeg de igjen. hun mener jeg er depremert å at alle tapene, er mange i min familie som er døde, i tilegg til å være ufb er har gjort meg depremert da.
jeg kjenner meg ikke depremert da. jeg har det jo bra, smiler å ler å elsker mannen, vennene mine å familien. koser meg i campingvogna i sommer å slikt. men vær gang mensen kommer, så får jeg lyst å gråte, men så blir jeg bare helt vakum i hue istedet. helt tomt. å så er det liksom over. skuffelsen er borte, men å gledene. var i bryllup den 10 augu nå. den dagen mensen kom. etter at jeg hadde hatt el av meg selv. det var en stooor seier å få el av meg selv da. så er hoppende gla for det..
svigermor å bestisen min merket at jeg ikke var helt meg. jeg sa, nei, jeg har vondt i hue å magen. mens mannen sa, det er nok pga nyheten idag. mensen kom.. så kom de å ga meg klem. de er verdens beste. men jeg er nok så lei av skuffelsen at jeg fortrenger den.
prøvd siden nov 05 liksom. å har i tilegg mistet så¨mange i familien.
så er så lei meg for at ikke jeg kan bidra til å øke familien igjen.,
men hadde det ikke vært for mannen, mamma, svigermor og mine nærmeste venner, så vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg hadde surra meg selv henn..